– Kirkene fylte en rolle i det koloniale prosjektet, sier Tore Johnsen, førsteamanuensis ved Kirkelig utdanningssenter nord ved VID Tromsø.
I Canada fikk kirkene i oppdrag av staten å drive internatskoler for urbefolkningen. Også protestantiske kirkesamfunn drev slike skoler i Canada, ikke bare Den katolske kirke.
For en uke siden kom Canadas katolske biskoper med en uttalelse der de erkjenner lidelsen urfolk ble påført i internatskolene drevet av Den katolske kirke. Biskopene sier at det også foregikk undertrykkelse av urfolks språk, kultur og åndelighet i mange katolske menigheter og bispedømmer, og at urfolks rike historie, tradisjoner og visdom ikke ble respektert.
– Vi inviterer urfolk til å gå sammen med oss inn i en ny æra av forsoning, sier biskopene.
Man har ikke gått dypt nok i å grave i og erkjenne at det kan ligge noe i grunnfundamentene som skaper denne typen kulturell og systemisk vold.
— Tore Johnsen, førsteamanuensis ved Kirkelig utdanningssenter nord
Gode kristne
I Norge har Tore Johnsen forsket på rasisme mot samer, og behovet for avkolonisering i teologien. Han mener at grundtvigianismen med slagordet «menneske først, og kristen så», faktisk kan ha vært en drivkraft i uretten mot samer og kvener.
Nikolai Frederik Severin Grundtvig var en dansk prest, folkeopplyser, salmedikter og politiker som hadde stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som mannen bak folkehøgskolen.
– Fra siste halvdel av 1700-tallet, som var preget av opplysningstidens utviklingsoptimisme, ble sivilisasjonsbegrepet viktig for kristne forståelser av verden. Både konservative og liberale var enige om at kristen tro hang sammen med sunn sivilisasjon, sier Johnsen.
Forestillingene om ulike sivilisasjonsnivåer mener Johnsen var nokså sammenfallende med rasehierarkiet som preget vestlig koloniseringstenkning.
– Selv om kirkelige aktører også kunne være kritiske til en del koloniale prosjekter, satt forestillingen om at kristen opplysning handlet om å utbre sivilisasjon dypt. Å løfte urfolk ut av den «primitive» kulturen de kom fra, ble av mange forstått som en velgjerning. Assimileringspolitikk var en «gave». Man har ikke gått dypt nok i å grave i og erkjenne at det kan ligge noe i grunnfundamentene som skaper denne typen kulturell og systemisk vold, sier Johnsen.
[ Vil samle kristne og åsatroende i bønn – anklages for religionsblanding ]
I oppdrag for koloniseringen
Canadas sannhets- og forsoningskommisjon ble til etter et massesøksmål der «overlevere» fra internatskoler for urfolk vant mot staten. Den tok utgangspunkt i FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007, som presiserer hva menneskerettighetene betyr i urfolks situasjon.
I sluttrapporten fra 2015 ba kommisjonen blant annet om at paven kom med en unnskyldning. I 2010 ga paven en unnskyldning til irske barn som hadde opplevd omsorgssvikt og overgrep som elever ved katolske skoler.
– I Canada undrer man seg over at paven ikke har kommet med en lignende beklagelse til urfolks barn. Der handlet det om ikke bare individuelle overgrep, som er ille nok, men et kulturelt folkemord, som Canada prøvde på, og som kirkene tok del i, sier Johnsen.
Ledere for flere kanadiske urfolksgrupper skal nå møte paven i Roma i desember.
[ 1.200 barn funne i umerka graver - no vil Den katolske kyrkja betale ]
Luther preget staten
Johnsen mener det er viktig å ha med at dette handler om et kolonialsystem hvor det foregikk systematiske overgrep på mange skoler, drevet av ulike kirkesamfunn. I Canada var Den katolske kirke største kirkesamfunn.
Et av hovedfunnene Johnsen gjorde i sin doktorgrad, var at luthersk teologi og Luthers tenkning antagelig har vært en mye sterkere driver i koloniseringen av Sápmi (Sameland) enn det som tidligere har vært skrevet.
– Så langt har det gjerne vært fokusert på hva kirken som institusjon har gjort, men i liten grad hvordan luthersk teologi har preget hvordan hele staten opererer, både politikken og hvordan man oppfatter samfunnets orden, sier Johnsen.
– Angår alle i Norge
Johnsen er en av flere forskere som følger den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen. Den skal granske urett mot samer, kvener og skogfinner, og legger fram sluttrapport i 2023.
Johnsen understreker at dette oppgjøret også handler om den norske selvforståelsen, ikke bare konkrete handlinger.
– Jeg er bekymret for at denne prosessen går uten at majoritetssamfunnet vet om den, og at den angår dem.
– Hva skal til for at oppgjøret kommer mer under huden hos alle?
Johnsen viser til metoo. Mens likestilling og feminisme har vært et tema lenge, mener han oppgjøret viste at det likevel fantes en uheldig mannskultur der som hadde fått fortsette.
– Metoo avslørte at det handler ikke bare om menns syn på kvinner, men også menns oppfattelse av hva som skal til for å være mann, og en mannsidentitet som skaper vold overfor kvinner.
Noe lignende mener han gjelder samer, kvener og skogfinners erfaringer.
– Både den sekulære og mer kristelige delen av majoritetsbefolkningen er antakelig lite klar over hvor mye den norske, nasjonale fortellingen om hvem «vi» er, ble til i en tid hvor norskhet var innvevd i germanske forestillinger om rase og om «Nordens kjempeånd», sier Johnsen.
Han mener at dette var med på å bygge en norsk identitet som noe ekstra verdifullt som plasserte den øverst i et rasehierarki – med samer og kvener i en annen ende.
– Innenfor teologi og andre fag er dette er en samtale som vi nesten ikke har begynt på enda.
