Flere norske banker sier nei til fossil energi

Flere av Norges største banker har den siste tiden strammet inn i kampen mot klimaendringer. Storebrand og Handelsbanken ekskluderer olje- og gasselskaper fra flere av sine fond. Og DNB har lansert en oppgradert bærekraftplan med tidfestede mål, og bevilger 1500 milliarder kroner til klimaarbeid.

Norske banker vil stille strengere klimakrav til sine kunder. De skal «intensivere målsetningene» sine, og de skal gi «grønne lån» som bidrag i bekjempelsen av klimakrisen.

Spørsmålet som fortsatt henger i luften er: Hva betyr det?

For å forstå det abstrakte fenomenet «klimafinans», og hva bankenes klimatiltak egentlig innebærer, har Vårt Land snakket med bærekraftdirektørene i to av Norges største banker.

[ Ved foten av fjellet ligger klimanøkkelen - en «CO2-støvsuger» ]

Null utslipp innen 2050

– DNB har jobbet med klimarisiko lenge, men det som er annerledes med vår nye bærekraftstrategi er at vi setter enda mer konkrete klimamål – med tidsrammer, forklarer Gine Wang-Reese.

Hun er bærekraftdirektør i DNB, og i juni trappet hun og banken opp klimamålene frem mot 2025, 2030 og 2050. Hovedmålet: De vil bli en null-utslippsbank.

– For å få til dette må vi bruke hele spekteret av virkemidler. Det er viktig at vi er gode rådgivere for våre kunder, stiller dem strenge krav, samt finansierer omstillingen i de ulike bransjene, sier Wang-Reese.

---

Grønne lån

• Et grønt lån er et produkt hvor lånemidlene skal gå til investeringer med spesifikke miljømessige kvaliteter.
• I praksis betyr det at din bedrift har mulighet til å finansiere bærekraftige aktiviteter gjennom grønne lån.
• Disse lånene har bedre betingelser enn tilsvarende lån som ikke er «grønne».

Kilde: DNB

---

– Kan klimautfordringer i bransjer som driver med fossil energi løses ved kun å stille strengere krav, eller har dere måtte endre betingelser slik at utsatte aktører får mer lån til investeringer i omstilling og til grønne muligheter?

– Vi forventer at alle våre kunder legger egne planer og målsetninger for hvordan de skal kutte utslipp. Vi prioriterer kunder som er villige til å jobbe proaktivt med energiomstillingen. De bransjene som har store klimaavtrykk, kreves det mer av, og til flere bransjer tilbyr vi finansiering der kunder får bedre betingelser i form av grønne lån, forteller hun. (Se faktaboks)

[ Ga Paris-løfte, men DNB fortsetter å låne ut til olje og gass ]

[ Er du «Urbanisten», «Gladliberalisten» eller «Miljø-advokaten»? Ta vår valgomat og finn det ut. ]

Muligheter i oljenæringen

I en tilsynsrapport Finanstilsynet har gjort på klimarisiko, konkluderer de med at norske banker ikke har kommet veldig langt i arbeidet med å vurdere klimarisiko i utlånsporteføljen.

En del norske banker låner fortsatt ut penger til selskaper som driver med fossil energi, ifølge rapporten «Banking on thin ICE». Samme rapport viser også at DNB er et av selskapene med høyest låne- og investeringseksponering til kull, olje og gass.

– DNB er Norges største bank, og speiler norsk økonomi. Det er fortsatt rom for fossil energi i lavutslippsscenarioer, men vi har satt oss helt konkrete mål for hvordan vi skal bidra til redusere utslippsintensiteten i olje- og gassnæringen med 25 prosent innen 2030, sier Wang-Reese.

---

Finans-ordboken

• Klimarisiko: Favner både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså fremtidig klimarelatert utvikling.
• ESG: er en engelsk forkortelse, og står for miljø, sosiale forhold og styring som er de tre sentrale faktorene i måling av bærekraft og samfunnseffekt av en investering i et selskap eller virksomhet.
• Finansiell bærekraft: En del av EU-kommisjonens handlingsplan for finansiell bærekraft er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter.

---

Begrepet «utslippsintensitet» brukes om forholdet mellom utslipp og økonomisk aktivitet. En næring med høy utslippsintensitet forurenser mye i forhold til verdiskapningen næringen står for. Derfor vil en forbedring i utslippsintensitet vises ved lavere verdier.

I praksis betyr dette at DNB gir høyere renter til selskaper som ikke satser på klima, eventuelt så beslutter banken ikke å finansiere disse selskapene i det hele tatt. Som igjen betyr at det blir dyrere for slike selskap å ta opp lån, og å drive virksomheten i det hele tatt.

På den måten legger DNB press på sine kunder til å ta «grønne valg».

[ Selv under pandemien har det lønnet seg å investere i klima og bærekraft. ]

Vil påvirke i størst mulig grad

Flere banker velger i dag å ekskludere kull-, olje- og gassrelaterte virksomheter fra sine fond, hvor forklaringen er lobbyvirksomhet mot Paris-avtalen. Denne linjen har ikke DNB lagt seg på.

– Hvorfor ikke?

– Vi har valgt å ekskludere kull, men ikke olje og gass. Det er fordi vi ser muligheter til omstilling i disse næringene, blant annet ved at det skjer mye spennende i utviklingen av ny teknologi og skiftet til fornybar energi. Disse selskapene har satt egne mål, og det vil vi støtte opp under, forteller Wang-Reese, og legger til:

– Påvirkning er vår hovedvei for å bekjempe klimaendringer.

[ Sommeren 2021: Land brenner ned, og land flommer over. Årsaken er menneskeskapte klimaendringer. ]

Grønne selskap er gode investeringer

I fjor sommer tok investeringsbanken Storebrand er tydelig standpunkt til selskaper som ikke aktivt arbeider for å redusere utslipp og tilpasser seg klimaendringene. De valgte derfor å ekskludere to av verdens største energiselskaper, Exxon Mobil og Chevron.

– Vi mener fullt og helt at den økonomiske risikoen er lavere i selskaper som drives godt og forsvarlig, og med en forretningsmodell som er tilpasset fremtiden. Dermed mener vi at standarder for etikk, menneskerettigheter, klima og natur bidrar til at våre kunders sparepenger har en lavere risiko for uventede, store endringer i verdi, sier Kamil Zabielski, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand.

Han forteller at eksklusjoner kun er siste utvei når de ikke ser tegn eller vilje til forbedring hos et selskap, eller at det er en mulig risiko for at andre eiere ikke stiller like strenge krav til selskapet. For når de selger seg ut av selskaper har de ikke lenger en like stor mulighet til å påvirke dem.

– Det er ikke mange selskaper som er i mål med en forretningsmodell som passer inn i lavutslippssamfunnet. Vi mener at vi som investor må være med på omstillingen. Selskaper som er i omstilling, som vil være en del av løsningen og jobber godt med dette, er gode investeringer.

[ Madagaskar er det eneste landet som står overfor en sultkatastrofe uten å befinne seg i krig eller konflikt. Årsak: Klimaendringer. ]

– Finansbransjen ligger foran politikerne

– Vi heier på banker som ekskluderer sektorer, forbedrer retningslinjer og flytter penger i retning fornybart!

Det sier Anja Bakken Rise, leder i Framtiden i våre hender, som sier det er mye bra i flere av norske bankers nye bærekraftstrategier.

– Finansbransjen ligger foran politikken og anerkjenner i større grad hvor mye klimaendringene påvirker framtidig økonomisk inntjening, sier hun, men understreker.

– Det vi ønsker oss er at alle norske banker skal ha tydelige delmål for å nå mål om nullutslipp, at de skal kvitte seg med selskaper som ikke har realistiske omstillingsplaner, og klimajustere porteføljene sine i tråd med nødvendige reduksjonsbaner for å nå 1,5-gradersmålet. Her håper vi norske banker baner vei for oljefondet, som henger etter.