Nyheter

Investerer etisk tross pandemi

Selv under pandemien har det lønnet seg å investere i klima og bærekraft. – For mange er den grønne bølgen fremtiden for næringslivet, sier sjefsøkonom i Eika-gruppen.

Investeringer innenfor bærekraft har vært lønnsomme selv om det har vært pandemi. Det viser en rapport fra Morningstar som har sett på utviklingen i europeiske fond for første kvartal i 2020.

– De som tror på det grønne skiftet satser sparepenger på grønne selskaper, sier Jan Ludvig Andreassen, fra Eika-gruppen.

Lav rente gir investeringslyst

Før koronapandemien hadde Norges Bank aldri satt ned styringsrenta til 0. Det gjorde de for å stimulere markedet i en tid hvor økonomien ble mer usikker, og dermed unngå en stor knekk. Jan Ludvig Andreassen tror at fordi renta er såpass lav, er det lite å tjene på å ha penger i banken.

– De vil heller betale mer for fornuftige og langsiktige bedrifter, fordi de ikke vil gå glipp av avkastning som først blomstrer i 2030, sier han.

Samfunnsøkonomen tror ikke at pandemien i seg selv har vært utslagsgivende for hvorvidt folk investerer i bærekraft, men forteller at det er en voksende trend.

LES OGSÅ: Slik sikrer du at sparepengene ikke ødelegger kloden.

– Bankene gir deg «grønne lån»

Han peker på to måter å foreta bærekraftige investeringer på.

– I egen bedrift går det på ikke å være diskriminerende overfor folk med ulike kulturelle bakgrunner, livsstiler, seksuelle legninger og lignende. Innen finans finnes det som heter ESG-fond hvor folk kan investere. Bankene gir såkalte «grønne lån» som bidrar til å redusere CO2-utslipp, forteller Andreassen.

ESG er en engelsk forkortelse, og står for miljø, sosiale forhold og styring som er de tre sentrale faktorene i måling av bærekraft og samfunnseffekt av en investering i et selskap eller virksomhet.

– Selskaper innen konsum og fossil energi sliter med ettervirkningene av koronakrisen, sier Hannah Jacobsen fra Summa Equity.

Hannah Jacosen i Summa Equity understreker at selskaper som påvirker på miljø eller sosiale forhold negativt, kan vente seg strengere regulering, høyere avgifter og press fra bevisste forbrukere. Foto: Summa Equity

To sider av samme sak

«Filosofien vår er at bærekraft og finans er to sider av samme sak. Dersom vi for eksempel gjenvinner mer søppel, får vi solgt mer råstoff, og dermed øker inntektene», skriver Hannah Jacobsen til Vårt Land i en e-post. Hun er direktør i Summa Equity, et eierfond som investerer i selskap som adresserer samfunnets sosiale, miljømessige og forretningsmessige utfordringer.

Jacobsen sier at bedrifter tidligere har sluppet å måtte betale kostnaden for den negative påvirkingen de måtte ha på samfunnet, men at det nå er i ferd med å endre seg.

LES OGSÅ: Vil verden bli mer bærekraftig etter koronakrisen?

Straffes for ikke å ta bærekraft på alvor

«Selskaper med negativ påvirkning på miljø eller sosiale forhold kan vente seg strengere regulering, høyere avgifter og press fra en voksende gruppe med bevisste forbrukere. Dette vil gi lavere lønnsomhet og investorer som ‘straffer’ selskapene med lavere prising. Tilsvarende vil selskaper som har positiv påvirkning på omgivelsene bli belønnet med høyere vekst, lønnsomhet og prising», forklarer hun i en e-post til Vårt Land.

Investeringer knyttet til ESG er en vedvarende trend, og Jacobsen begrunner det med at utfordringene er de samme til tross for pandemien. Hun forteller at korona har synliggjort skeivheter i samfunnet som følger av økonomisk vekst og globalisering. Det er for eksempel flest med innvandrerbakgrunn som har mistet jobben sin som følge av korona.

LES OGSÅ: Økt aldring må være en del av bærekraftplanen.

Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, sier bankene har et ansvar når de skal rådføre sine kunder.

– Bedrifter med sterk internasjonal konkurranse vil slite mest med å omstille seg, mener Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH). Foto: NHH

Internasjonalt konkurranseutsatte sliter mest

– Hva kan konsekvensene bli for bedrifter som ikke tar ESG på alvor nå?

Spørsmålet går til sier Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Han hevder at økende oppmerksomhet fra pressgrupper og medier gjør at forbrukerne, leverandører og de ansatte i bedrifter blir mer skeptiske til bedrifter som ikke tar bærekraft på alvor.

– Jeg er redd bedrifter med sterk internasjonal konkurranse vil slite mest med å omstille seg. Selv om det i Norge er steng kontroll på utslipp og sosiale krav, er ikke det nødvendigvis situasjonen i andre land der konkurrentene er lokalisert, forklarer Mjøs.

Han forteller at det er viktig for bedriftene å finne en balanse. Hvis man tar på seg for store kostnader for å ta mer hensyn til bærekraftsdimensjonene, risikerer man lav kortsiktig lønnsomhet og i verste fall konkurs. Men hvis man ikke tar hensyn til ESG, risikerer man derimot å miste kunder, leverandører, ansatte og omdømme, og uansett på lengre sikt ikke å overleve.

---

Bærekraftfond

  • ESG står for miljø-, sosiale- og styringsforhold.
  • Europeiske bærekraftfond trakk inn 30 millioner euro første kvartal, men hadde imidlertid en nedgang på 10,6 prosent i første kvartal.
  • Mens europeiske fond samlet sett hadde en utstrømming på 148 milliarder euro, og falt dermed med 16,2 prosent.
  • I korte trekk betyr dette at europeiske fond samlet sett falt i verdier, men fond som investerer i bærekraft gjorde bedre enn tradisjonelle fond.

---

Les mer om mer disse temaene:

Amalie Vadla

Amalie Vadla

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter