Nyheter

Ved foten av fjellet ligger klimanøkkelen - en «CO2-støvsuger»

ISLAND: Hvis vi skal løse klimakrisen, må vi bremse CO2-utslippene. Det kan gjøres ved å omstille vårt nåværende forbruk. Men på Island har et firma funnet opp en «støvsuger» som omdanner CO2 til stein.

Når man forlater hovedstaden Reykjavík og kjører østover gjennom bølgende moselandskap, går det ikke lenge før man kan se enorme skyer av dam stige opp fra dalen.

Dampen kommer fra det geotermiske kraftverket Hellisheiði, et av de største i verden i sitt slag. Her omdannes Islands underjordiske varme til vedvarende energi, som blant annet varmer opp islendingenes hus. De senere årene har stedet også blitt brukt til å teste ut ny teknologi. Potensielt kan dette bidra til å forhindre at klimaforandringene løper løpsk.

Vi kommer tilbake til Hellisheiði om litt. Men først må selve problemet skisses opp: At vi mennesker hver eneste dag, året rundt, slipper ut mer enn 100 millioner tonn CO₂ i atmosfæren. Det skjer for eksempel når vi kjører bil, bygger hus eller produserer mat og forbruksvarer. Jo mer CO₂ vi slipper ut til atmosfæren, jo varmere blir det her på jorden. Og varmen fører til klimaforandringer.

Av den grunn skal vi helst ha bremset utslippene av CO₂ så fort som mulig. Men det er ikke lenger nok i seg selv å begrense utslippene. Vi må også finne en måte å fange den eksisterende CO₂-en og lagre den under jorden for evig tid. Det er her det dampende islandske kraftverket kommer inn i bildet.

Begraves under jorden i millioner av år

Tilbake i 2007 begynte en gruppe ingeniører og geologer fra Island å utforske en ny idé. De etablerte selskapet Carbfix. Idéen gikk ut på å fange CO₂ fra Hellisheiði-kraftverkets skorsteiner og sende drivhusgassen langt ned under jordens overflate. Og det virket.

– Metoden fungerer på den måten at CO₂-en som er fanget, blandes med varmt vann fra det geotermiske anlegget. Dette foregår dypt nede i undergrunnen, cirka 500 meter under jordens overflate, forklarer Kári Helgason, geolog og leder av forskningsavdelingen til Carbfix.

Island

Nede i undergrunnen skjer det en naturlig prosess, der 95 prosent av CO₂-en reagerer med bergarten basalt.

– Det er en kjemisk reaksjon, som gjør at drivhusgassen forvandles til stein. Den kan bli under jorden i millioner av år, sier geologen.

Takket være økonomisk støtte fra EU og samarbeid med flere andre europeiske pionerer på området, er idéen nå blitt til virkelighet. Den har til og med utviklet seg videre.

For parallelt med Carbfix’ forskning klarte et sveitsisk firma kalt Climeworks å lage en maskin som kan suge CO₂ ut av luften overalt hvor maskinene blir plassert. De må altså ikke være koblet direkte til skorsteinen på et kraftverk. Litt som en støvsuger som fjerner støvet i alle husets hjørner og får det av veien.

For et par år siden gikk islandske Carbfix og sveitsiske Climeworks sammen for å sette ekstra fart på utviklingen av denne CO₂-støvsugeren. I dag er teknologien en av de mest lovende på verdensplan.

– Senere i år utvider vi eksperimentet i Hellisheiði med et nytt og mye større anlegg her på Island, som kan fange omkring 4.000 tonn CO₂ i året, forklarer Kári Helgason.

Det er en kjemisk reaksjon, som gjør at drivhusgassen forvandles til stein. Den kan bli under jorden i millioner av år.

—  Kári Helgason, geolog og leder af forskningsavdelingen til Carbfix

Utfordringene hoper seg opp

Men det er stadig enkelte hindre for denne banebrytende teknologien. En av dem er selve omfanget av problemet.

Tilsammen slipper vil altså ut cirka 40 milliarder tonn CO₂ årlig, så med den nåværende teknologien er det behov for flere millioner CO-støvsugeranlegg for å bøte på denne globale krisen. Til sammenligning finnes det i dag litt over 2.000 kullkraftverk i verden, og det går ikke særlig raskt med å utfase denne foreldede og forurensende energikilden.

Hvem som bør finansiere CO₂-støvsugeranlegg er en annen utfordring – hvis den grønne omstillingstakten de kommende årene vil kunne gjøre metoden billigere.

En tredje utfordring er at langt fra alle land kan bruke løsningen på samme effektive måte som Island. Der kan man utnytte landets geotermiske anlegg som energikilde, og man har dessuten massevis av basalt i grunnen.

– Metoden vi utvikler er naturligvis perfekt å bruke på Island, fordi vi har optimale betingelser til å utnytte teknologien, erkjenner Kári Helgason.

CO2-lagring

Norge vil med på bølgen

Men det er faktisk mulig å bruke metoden overalt på jordkloden, understreker geologen.

Man har lignende geologiske forhold på cirka fem prosent av de andre kontinenter. Dessuten er nesten hele verdens havbunn faktisk basaltisk. Så i teorien er det mulig å fange mange ganger den CO₂-en som er nødvendig å bli kvitt, for å nå Parisavtalen, sier han.

Et annet sted der teknologiske klimatiltak er på vei fram, er her i Norge. Vi har lenge vært blant de ledende oljenasjoner, og dermed også storleverandør av fossil energi, som påvirker klimaforandringene i negativ retning. Nylig ble flere prosjekter igangsatt som skal trekke i motsatt retning. I høst startet Norge for alvor sin satsning på karbonfangst og -lagring.

Det såkalte Langskip-prosjektet, som har hentet navnet sitt fra vikingenes teknologisk avanserte skip, går ut på å utvikle alt fra oppsamling av CO2 under produksjon, transportere og lagre CO2 i de samme hulrommene i Nordsjøens havbunn som olje og gass er hentet opp fra de siste 50 år. Regjeringen kaller de selv for det «det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne».

Selskabet Aker Carbon Capture har per i dag 30 ansatte og har sjøsatt flere partnerskap og prosjekter, blant annet en mobil «CO2-støvsuger» hos sementprodusenten Norcem i Brevik.

Greenpeace er skeptiske

Tross potensialet ved å lagre CO₂ under jordens overflate, finnes det flere kritikere av den nye metoden. Blant annet miljøorganisasjonen Greenpeace.

De frykter at CO₂-støvsugerne blir en sovepute, fordi man med teknologien indirekte sier at for eksempel oljeindustrien og bilindustrien bare kan fortsette som før, fordi noen kommer og rydder opp etter dem. Altså at man har en fest, og regner med at foreldrene rydder opp dagen etter.

Ved flere anledninger har Greenpeace hevdet at det på kort sikt vil være billigere og bedre å omstille transportsektoren og verdens energiforsyning og å la mer dyrket mark gå tilbake til å bli skog og natur, som tar opp CO₂ naturlig. Organisasjonen er ikke imot forskning på CO₂-støvsugere, men ønsker å prioritere andre løsninger høyere.

Skalering

Hos Carbfix vet man godt at teknologien ikke kommer til å løse klimakrisen alene.

– Men forhåpentlig blir vår metode et av de verktøyene man kan bruke for å takle klimaforandringene, sier Kári Helgason.

FNs klimapanel har i en rapport fra 2019 slått fast at man er nødt å se på hvordan man kan utvikle teknologi for å redde klimaet. I rapporten står det blant annet at hvis man skal nå Paris-avtalens klimamål, må hele verden ha et negativt CO₂-utslipp innen 2050, altså at vi fjerner mer CO₂ fra atmosfæren enn vi slipper ut.

– Vi har sluppet ut så mye CO₂ allerede at vi er nødt å gjøre noe. Lagring av CO₂ er en teknikk vi skal ta i bruk for å nå klimamålene, står det i FN-rapporten.

FILE PHOTO: Elon Musk, founder, CEO and lead designer at SpaceX and co-founder of Tesla, arrives at the SpaceX Hyperloop Pod Competition II in Hawthorne, California, U.S., August 27, 2017.  REUTERS/Mike Blake/File Photo

Nylig uttalte en av verdens rikeste menn, Tesla-direktør Elon Musk, at han vil gi 100 millioner dollar til den beste teknologien som fanger CO₂. Denne meldingen har ikke gjort Carbfix-forskerne mindre motiverte.

Men problemet med CO₂-utslipp vokser dag for dag, og klimaforandringene er allerede merkbare.

Kári Helgason innrømmer, at det er enorm oppgave å skulle håndtere global oppvarming. Han tror CO₂-støvsugerne for alvor vil bli utbredt i løpet av 2030-tallet. Fram til da er det nødvendig å effektivisere og skalere metoden.

– Den gode nyheten er at løsningen allerede ligger klar. Vi håper vi kan medvirke til den positive utviklingen med vår teknologi og spille en nøkkelrolle i å skape en bedre framtid for oss alle, avslutter han.

---

Om CO2-fangst

  • Allerede i 2005 fastslo FNs klimapanel (IPCC) at kampen mot klimaforandringene er avhengig av at det utvikles flere teknologier ved siden av kutt i utslipp.
  • CO2-fangst, som på engelsk heter Carbon Capture and Storage (CCS) ble fremhevet som viktig, blant annet fordi det er en sikker, velutprøvd teknologi.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter