Klima

Sultkatastrofe truer Madagaskar - klimaendringene får skylden

HUNGERSNØD: Madagaskar er det eneste landet som står overfor en sultkatastrofe uten å befinne seg i krig eller konflikt. Isteden er det klimaendringene som er hovedårsaken til matmangelen. Det kan skje oftere fram mot 2050.

41 millioner mennesker i 43 land er nå på randen av hungersnød, ifølge Verdens matvareprogram WFP. Det er 14 millioner flere enn for to år siden.

– Jeg er knust over hva vi står overfor i 2021. Vi har nå fire land med hungersnød-lignende forhold, sier David Beasley, sjef for WFP, ifølge en pressemelding.

Han viser til situasjonen i Etiopia, Sør-Sudan, Jemen og Madagaskar, hvor 584.000 mennesker allerede opplever sult. I tillegg er det enkelte regioner i Nigeria og Burkina Faso med lignende forhold.

– Situasjonen er tragisk. Dette er ekte mennesker med ekte navn, understreker Beasley.

Madagaskar i klimakrise

Blant disse landene er situasjonen spesiell for Madagaskar. Klimaendringer er ofte en faktor som kan forsterke eksisterende matkriser som skyldes krig og konflikt, men sjelden kan pekes på som selve grunnen til nød.

I Madagaskar er imidlertid konsekvensene av klimaendringene hovedårsaken til matmangelen, ifølge WFP. Det er det eneste landet som står overfor en sultkatastrofe i henhold til FNs definisjoner, uten å befinne seg i krig eller konflikt.

Landet har vært utsatt for en sammenhengende tørkeperiode i fire år. I tillegg har øya vært rammet av tropiske stormer, og en invasjon av ørkengresshopper. Avlingene er skadelidende, og landet er forventet å produsere kun halvparten så mye mat i år som i et normalår, melder The Guardian.

---

Fakta om Verdens matvareprogram:

  • Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon.
  • Målet er å bekjempe sult og fattigdom verden over. WFP driver både nødhjelp og utviklingsprosjekter.
  • Organisasjonen er tildelt Nobels fredspris for 2020.
  • Opprettet i 1963, som en del av «mat for fred-programmet».
  • Årlig hjelper WFP nesten 100 millioner mennesker i over 80 land.

Kilde: NTB, FN-sambandet, Nobelinstituttet

---

Økonomien i landet har også blitt sterkt svekket av koronapandemien, som Vårt Land tidligere har skrevet om.

– Mennesker dør allerede av sult. Det skyldes klimaendringene. Dette er et område av verden som overhodet ikke har bidratt til klimaendringene, men som må betale den høyeste prisen, sier Beasley, som nylig besøkte Madagaskar.

I Sør-Madagaskar er det 1,14 millioner mennesker som ikke har nok å spise, ifølge WFP. Tusenvis har forlatt hjemmene sine på jakt etter mat.

– Familier har overlevd på rå rød kaktusfrukt, blader og gresshopper i månedsvis nå.

FN og Madagaskars myndigheter ber i en appell om 155 millioner dollar til mat for å hindre en større sultkatastrofe i landet.

Dette er et område av verden som overhodet ikke har bidratt til klimaendringene, men som må betale den høyeste prisen

—  David Beasley

Dyster fremtid med mer nød

Situasjonen på Madagaskar er et forvarsel om hva som kan komme de neste tiårene, når klimaendringene fører til mer sult i verden.

FNs klimapanel IPCC kommer med en ny hovedrapport om klimaendringene neste år, for første gang siden 2014, og den sjette i rekken siden 1990. Rapporten skal presentere den mest grundige gjennomgangen noen gang av hvordan klimaendringene påvirker oss.

Et utkast på 4.400 sider ble lekket til nyhetsbyrået AFP tidligere i juni, og de dramatiske helsekonsekvensene for mennesker står i fokus i rapporten.

I utkastet er det anslått at opp til 80 millioner flere mennesker enn i dag risikerer å bli rammet av sult før 2050 på grunn av klimaendringene, melder NTB. 80 prosent av disse vil befinne seg i Afrika og Asia.

Mer ekstremvær vil føre til hyppigere svikt i matproduksjon. Forstyrrelser i vannsyklusen vil føre til at mengden avlinger i Afrika sør for Sahara blir kraftig redusert. Opp til 40 prosent av områdene der det dyrkes ris i India kan bli uegnet til dette.

Det er noen av funnene i den lekkede rapporten.

Noen uunngåelige konsekvenser

Det er fortsatt mulig å gjennomføre politikk for å begrense klimaendringene og de påfølgende helsekonsekvensene, men på kort sikt er flere av konsekvensene uunngåelige, skriver NTB.

Avlinger kan svikte, næringsinnholdet i matvarer kan synke, og inflasjonen kan øke i rask rekkefølge, og rapporten advarer mot at matvareprisene kan øke så mye som med en tredjedel innen 2050.

Den lekkede versjonen av rapporten stammer fra november 2020, og er bare et foreløpig utkast. IPCC har mottatt mange innspill fra klimaforskere verden over siden den gang, og organisasjonen sier i en uttalelse at de ikke vil kommentere rapporten før den endelige versjonen blir offentliggjort.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima