Nyheter

Overprøvde staten i reservasjonssak

– Jeg er veldig glad, sier lege Katarzyna Jachimowicz. I en fersk dom får hun medhold i at det var usaklig å sparke henne fordi hun ikke vil sette inn spiral.

– Det handler om hvor mye plass vi kristne har i det offentlige rom, og hvor mye vi kan bruke vår tro og våre tanker i arbeidslivet, sier lege Katarzyna Jachimowicz.

I desember 2015 ble hun sagt opp fra sin stilling som fastlege i Sauherad kommune. Årsaken var at hun av samvittighetsgrunner ikke ville sette inn spiral. Hun mener at siden spiral hindrer befruktede egg å feste seg, er det i praksis det samme som abort.

Oppsigelsen kom i kjølvannet av debatten i 2014 om fastleger kunne reservere seg mot å henvise til abort. Da hadde allerede Jachimowicz i tre år hatt en muntlig avtale om at hun kunne henvise kvinner som ønsket spiral til andre leger.

Etter oppsigelsen saksøkte Jachimowicz kommunen. I første rettsinstans, Aust-Telemark tingrett, tapte hun, men nå har Agder lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon: Oppsigelsen var usaklig.

– Jeg hadde liten tro på at vi ville vinne i lagmannsretten, men det var en prinsipiell sak. Vi må kunne få jobbe i takt med vår samvittighet, sier Jachimowicz som er katolikk.

LES OGSÅ: Samvittighetsutvalg stiller opp for spiralnekter

Religionsfriheten

Sauherad bygde sin oppsigelse på at staten hadde strammet inn overfor alle leger som av samvittighetsgrunner ønsket å reservere seg. Lagmannsretten konkluderte med at en slik innstramming bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel om religionsfrihet (se sidesak).

– Her har domstolen gjort jobben sin og overprøvd en forskrift som hadde massiv støtte i storting og regjering, sier Jachimowicz' advokat, Håkon Bleken.

Han mener vi nå må tilbake til ordningen slik den var før innstramming. Da kunne den enkelte kommune finne praktiske løsninger som både sikret innbyggerne helsetjenester og samtidig respekterte legenes samvittighetsfrihet.

– Vi mener, som dommen, at det bør overlates til kommunene å vurdere hver enkelt situasjon, sier han.

I andre sektorer er det i dag mulig å reservere seg dersom det er praktisk mulig.

– Lærere har for eksempel ikke krav på å slippe å bli med på skolegudstjeneste, men skolen kan organisere det slik at aktuelle lærere slipper, sier han.

Overrasket over dommen

KS-advokat Frode Lauareid er advokat for Sauherad kommune. Han og ordføreren er «overrasket» over dommen fra lagmannsretten.

– Det er ikke ofte det skjer at domstolene underkjenner lover og forskrifter slik de har gjort her. Som regel klarer staten å kvalitetssikre at sitt eget lov- og forskriftsarbeid er innenfor konvensjonene, sier han.

Formannskapet i Sauherad skal diskutere saken førstkommende torsdag. Da skal de ta stilling til en eventuell anke.

Skulle dommen bli stående vil det kunne dukke opp nye, prinsipielle problemstillinger, mener Lauareid.

Han ser for seg et eksempel der en kommune som ikke vil ha reservasjonsleger som fastleger, dropper en kandidat som så saksøker kommunen fordi vedkommende mener seg usaklig forbigått i ansettelsesprosessen.

– En annen variant er at en pasient saksøkte kommunen, fordi pasienten ikke ville finne seg i ikke å få utført spiralinnsettelse hos sin fastlege, sier han.

– Dragsuget etter reservasjonsdebatten

– Det er helt rimelig å kunne reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner, når leger som ikke har kompetanse til å sette inn spiral slipper oppgaven, sier Bjørn Kåre Myskja.

Han ledet det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget som la fram sin rapport for arbeidsminister Anniken Hauglie i fjor høst. Utvalget utredet etiske og praktiske forhold rundt tanke- og samvittighetsfriheten i arbeidslivet. Spiralinnsettelse var ett av temaene de drøftet.

LES OGSÅ: Samvittighetsutvalg råder Nav til å myke opp

Myskja mener at de få spiralnektlegene ble tatt med i dragsuget da man strammet inn mot fastlegene som ville reservere seg mot å henvise til abort.

– Nyansene forsvant. Det er gode grunner til at vi her skal la toleransen råde i stedet for å stå på prinsipper. Det er rimelig å mene at dette er et spørsmål om liv og død. I tillegg har det få konsekvenser for tredjepart, sier han.

Stor støtte

Katarzyna Jachimowicz, som nå jobber på psykiatrisk sykehus, vil lese dommen nøye før hun bestemmer seg for hva hun vil gjøre.

– Hva betyr den i praksis, for meg privat og for andre leger? Vil jeg kunne jobbe som fastlege andre steder? spør hun.

I sin kamp for å få jobben tilbake, har hun fått støtte fra blant annet Kristelig legeforening. De startet innsamlingsaksjon for å dekke utgiftene til rettssaken. Fra Oslo katolske bispedømme fikk hun 75.000 kroner.

– Jeg er veldig takknemlig for hver eneste krone, all menneskelig støtte og all bønn, sier Jachimowicz.

I dommen fra Agder lagmannsrett blir hun ikke tilkjent erstatning, men kommunen må dekke hennes saksomkostninger på 600.000 kroner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter