Hvem kan da bli stående?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Misjonskirken Norges hovedstyre har nylig opprettholdt sin bestemmelse om at samlevende homofile ikke kan være medlem av kirkesamfunnets lokalmenigheter. Misjonskirken er nemlig organisert etter foreningsmodellen, som gjør at alle medlemmer automatisk er valgbare. Misjonskirken mener homofilt samliv er mot Bibelen, og vil derfor ikke ha ledere som lever homofilt. Homofile kan imidlertid fortsatt være medlem av det nasjonale trossamfunnet Misjonskirken, bare ikke lokalmenighetene.

Misjonskirken må velge hvem den vil ha tillit fra

Reaksjoner

At ordningen nå blir opprettholdt, vekker sterke reaksjoner. Vårt Land har skrevet om Lars Andernach Fredriksen, som melder seg ut i protest, om lesbiske Lise Eistrup Schrøder, som ikke får melde seg inn i menigheten sin, og om hennes pastor Erik Andreassen, som mener at akkurat det ikke gir mening.

Nå tar også to uttalt konservative pastorer stilling mot hovedstyrets vedtak. Stavanger-pastor Sten Sørensen og tidligere generalsekretær Bjørn Øyvind Fjeld mener begge at Bibelen forplikter til å si nei til homofilt samliv. Like fullt mener de at homofile skal kunne være medlemmer av menighetene. Det er jo ikke slik at alle heterofile blir valgt til alle posisjoner, påpeker Fjeld: «Skillelinjen går ikke mellom heterofile og homofile, men mellom dem som har tillit og dem som ikke har det.»

Sten Sørensen sier om slike livsførselkrav: «Hvem kan da bli stående til slutt?» Det er et godt spørsmål. I Johannesevangeliets kapittel 8 leser vi at det er de eldste, og formodentlig klokeste, som først innser sin skjulte synd og lar være å kaste stein på den åpenbare synderen. For alle mennesker lever i atskillelse fra Gud. Ingen klarer å følge bergprekenens standarder.

Debatten stilner ikke

Pastor i Arendal misjonskirke Gjermund Igland er uenig med Sørensen og Fjeld. Han sier at Misjonskirken ikke kan organisere seg på «en måte som anerkjenner det som Bibelen sier er synd», med andre ord tillate homofilt medlemskap. Det Igland ikke nevner, er at Misjonskirken allerede tillater homofile å være medlem i trossamfunnet. Med andre ord er ikke homofile helt utelukket. Dermed blir spørsmålet hvorfor de ikke også kan bli medlem lokalt.

Spørsmålet om homofilt samliv kan man ikke vedta seg bort fra. Ikke bare de store majoritetskirkene, men også mindre kirkesamfunn, blir tvunget til å ta stilling til spørsmål om etikk, bibelsyn, medlemskap og ordinasjon. Og uansett hva kirkesamfunnet lander på et aktuelt år, vil debatten fortsette neste år.

Når hovedstyrets stadfesting av gjeldende ordning skaper så mye uro som det åpenbart gjør, må Misjonskirken velge hvem den vil ha tillit fra. Dagens ordning gjør ikke en gang alle konservative til lags, langt mindre de mer progressive.