– Min Gud er en rausere Gud enn det min kirke tror på, sier Lars Andernach Fredriksen til Vårt Land.
Tidligere denne uka møtte Vårt Land Lise Eistrup Schrøder. Hun ønsker å bli medlem i sin lokale misjonskirkemenighet, men får ikke lov fordi hun er gift med en kvinne.
Det var i solidaritet med Schrøder at Fredriksen også tok steget ut av Misjonskirken.
– Det er på tide at Misjonskirken går ut og beklager overfor skeive for måten de har behandlet dem på, poengterer han.
Skyldes organisasjonsform
Tirsdag ble det kjent at Misjonskirken Norge ikke vil endre på sitt prinsipp om at homofilt samlevende ikke kan være medlemmer i menighetene.
Menighetene utgjør foreningsdelen av kirkesamfunnet. Homofile er fortsatt velkommen til å være medlemmer av trossamfunnet på nasjonalt plan, men da uten å kunne være valgbare. For på grunn av organisasjonsformen, er alle medlemmer av Misjonskirkens menigheter automatisk fullt valgbare. Misjonskirken ønsker ikke ledere som lever i likekjønnet samliv.
Flere generasjoners medlemskap
– Det triste er ikke at jeg melder meg ut av Misjonskirken i Skien, det triste her er hva skeive blir utsatt for i møte med kirken, sier Fredriksen.
Fredriksen forteller overfor Vårt Land om en flott oppvekst i den lokale menigheten i Skien. Flere generasjoners medlemskap i Misjonskirken stopper nå med han.
– Kampen for tilhørighet for skeive kristne har absolutt ikke vært enkel. Å melde meg ut av Misjonskirken var noe jeg måtte gjøre for å stå sammen med dem, understreker han.
– Rører ved mange mennesker
Pastor i Skien Misjonskirke, Roar Svengård Åkre, skjønner at Fredriksen opplever prosessen rundt vedtaket som vanskelig.
– Beslutninger og prosesser rører ved mange mennesker. Vi ønsker å være en kirke som møter mennesker på øyehøyde med omsorg og varme. Vi tror vi gjør det. Denne varmen føler jeg også Fredriksen beskriver i sitt Facebookinnlegg.
Per i dag kan man ikke være medlem av lokale menigheter dersom man lever i et likekjønnet forhold. Da spørsmålet ble drøftet på en samling for Pastor- og medarbeiderforeningen i Misjonskirken i vår, var et av alternativene å myke opp praksisen.
– Noen ting lander man kjapt, andre ting krever prosess. Når det kommer til medlemskap er vi i prosess. Det er en ordning som har sitt utspring fra 1880-tallet. På den tiden var vi overraskende inkluderende, da var det en enhetstanke i samfunnet, så endret tidene seg.
Ikke den eneste
I kjølvannet av at Fredriksen skrev et facebookinnlegg om utmeldingen, har han fått flere meldinger av folk som deler sine historier.
– Det er vondt å høre at folk har kjent på dette, men samtidig er det fint å stå om sammen det.
– Flere har også sagt at det er «trist» at jeg har meldt meg ut. Det jeg skulle ønske at folk syntes var trist, er hva skeive i kirken blir utsatt for, sier Fredriksen.
Det jeg skulle ønske at folk syntes var trist, er hva skeive i kirken blir utsatt for
— Lars Andernach Fredriksen
Samvittighetskamp
– Tenkte du noen gang på at du burde bli i Misjonskirken og jobbe for forandring fra «innsiden»?
– De stemmene finnes. Dette tar tid for de menneskene som velger å gjøre det. Men det føles ikke ut som min oppgave, sier han.
Han blir imponert over de skeive som velger å stå i det, men sier at for ham er ikke dette en kampsak, men en samvittighetssak.
Man trenger ikke være medlem hos oss for å bli tatt imot. Vi tar imot alle mennesker, på alle måter
— Roar Svengård Åkre
– Trenger ikke være medlem
Pastor Åkre sier at spørsmålet vekker følelser hos mange mennesker, men at i menighetens daglige arbeid er det ikke der utfordringene ligger.
– Man trenger ikke være medlem hos oss for å bli tatt imot. Vi tar imot alle mennesker, på alle måter.
Personlig tenker Åkre at det er rom for å se på andre muligheter for medlemskap.
– Jeg er veldig gjerne med på en prosess for å se hvordan dette kan utvikles videre. Det er viktig for oss å stå sammen i dette som menighet, selv om den prosessen tar lang tid.
– Er det ikke da dumt at skeive stemmer føler de ikke hører hjemme?
– Vi har flere stemmene som tar denne kampen. Misjonskirken er ikke en ensrettet organisasjon, vi er en demokratisk organisasjon som synes uenighet er fint. Disse prosessene, som med medlemskapspørsmålet, må vi gå i møte sammen. Men vi skal lande trygt i dette uansett hva man skulle mene, sier Åkre.
Rettelse tirs. 21.11 kl. 19.17: Da denne saken først ble publisert ble Lars Andernach Fredriksen omtalt som en «skeiv stemme» og hans sitater var flere steder gjengitt upresist, som kunne skape inntrykk av at Fredriksen omtalte seg selv som skeiv. Det gjorde han ikke.
