Musikk

Kirkemusikken i Bergen er i limbo etter nei fra Kulturrådet

De siste årene har Bergen domkor fått nesten 800.000 fra Kulturrådet til konserter og gudstjenester. Nå er det bråstopp. Musikernes fagorganisasjon Creo er alvorlig bekymret for kirkemusikkens fremtid etter at kirkemusikkordningen forsvant.

Bilde 1 av 2

Byjubileum i Bergen og gudstjenester med kormusikk, konserter med Brahms Requiem og Monteverdis Mariavesper. Bergen domkirke har et tett program til høsten. Nå mangler finansieringen:

– Vi er i limbo for tiden. Vi kan ikke gjennomføre alt dette uten finansieringen på plass, konstaterer domkantor Kjetil Almenning.

Fikk avslag

Bergen domkor har i flere år fått støtte gjennom Kirkemusikkordningen. 1. januar i år opphørte den, og midlene ble overført til andre støtteordninger hos Kulturrådet. Flere informasjonsmøter om saken ble holdt, og Bergen domkor fikk løfter om at pengene fortsatt skulle være tilgjenglige, gjennom øvrige ordninger.

Etter råd fra rådets konsulent, søkte de den såkalte arrangørstøtteordningen.

– Men søknaden ble avslått, uten at vi fikk noen begrunnelse. Det må jo handle om at Bergen domkor ikke ble ansett som en arrangør, men Kulturrådet kan ikke svare på hvor vi da skal søke. Dette skaper en ugrei situasjon for oss, sier Almenning.

– Alvorlig bekymret

Nå etterlyser han at Kulturrådet begrunner klarere, hvorfor en ordning som er forankret i et Stortingsvedtak, ble tatt bort. Det samme gjør musikernes interesseorganisasjon Creo.

– Domkoret i Bergen driver kirkemusikk på høyt plan. Gitt bevilgningen de har fått tidligere, så forutsetter jeg at de kan dette med å søke. Når jeg hører dette, tenker jeg derfor at det er grunn til å tro at Kulturrådets løfter, om at bevilgningene til kirkemusikk ikke skal bli mindre, kanskje ikke holder stikk. Jeg er alvorlig bekymret for denne omleggingen, sier Anders Hovind, nestleder i Creo.

– Det er leit å se at allerede på første forsøk etter at Kirkemusikkordningen ble lagt ned, så vender de tommelen ned for oss. Så kan man spørre seg hvorfor ordningen egentlig skulle opphøre? Her mener jeg Kulturrådet må komme med et bedre begrunnet svar, sier Almenning.

Flere nei

De siste fire årene har Bergen Domkor mottatt 785.000 fra Kirkemusikkordningen til drift og ulike prosjekter. Bergen domkirke sokn har til sammen fått nesten 1,9 millioner kroner i perioden. Det omfatter støtte til festivalen Kirkeautunnalen, Mariafestdagene og Bergen Orgelsommer. Etter at kirkemusikkordningen forsvant er det kun Kirkeautunnalen som har finansiering fra Kulturrådet, gjennom festivalstøtteordningen. Mariafestdagene fikk nylig avslag:

– Vi frykter at det samme også skjer med Bergen Orgelsommer, sier Almenning.

Vil kunne planlegge

Avslaget til Bergen domkor rammer helårsaktiviteten i domkoret. Søknaden til Kulturrådet var på 350.000 kroner, midler som i hovedsak skulle lønne solister og orkestermusikere. Nå leter de etter andre utveier. De er avhengig av å kjøre «vettuge og rimelige produksjoner,» sier Almenning.

– Billettinntekter blir selvsagt viktige, og vi må få fylkeskommunen på laget, og private midler. Men erfaringsmessig er det vanskelig å få med næringslivet, sier Almenning.

Han synes det er lite tilfredsstillende å søke om midler til hvert enkelt prosjekt, og etterlyser planleggingshorisont og midler som kan disponeres 'klokt, men ikke rigid'. I dag unngår de å inngå bindende kontrakter med musikere, og kan ikke reklamere for prosjekter som ligger langt frem i tid.

LES OGSÅ: Etter at Vårt Land kontaktet Kulturrådet, ber Kulturrådet domkoret om å klage på vedtaket – Almenning er ikke fornøyd med svaret.

Kraftsentrum

Almenning mener saken viser et strukturproblem. Kulturrådet spisser profesjonaliseringskravet, det vil si at involverte musikere skal ha musikkutdanning og få lønn. Men grunnmuren i det kirkemusikalske arbeidet i domkirkene, domkoret, er frivillige sangere. Bergen domkor blir derfor henvist til de såkalte Aktivitetsmidlene for kor, som fordeles på gode kor innen alle sjangre. I desember fikk de 80.000 herfra.

– Vi havner mellom alle stoler. Vi kan selvsagt bare gjøre a cappella-musikk, og slik holde kostnadene nede. Men publikum forventer at domkirkene skal være kirkemusikalske kraftsentrum, og da må det penger inn i bildet. Faktum er at vi skaper veldig mye kultur i domkirkene rundt omkring i landet, for små ressurser sammenlignet med hva en del av de andre støttemottakerne har å rutte med, mener Almenning.

LES MER:

– Kirken skusler bort muligheten til å trekke flere, mener domkantor i Nidarosdomen.

I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirka. Nå er de spent på om Kulturrådet i Oslo vil se verdien av det som skjer i fremtiden

– Den økonomiske ressurstilgangen nærmest favoriserer en kirke som sekulariserer seg selv til å bli en allmenn kulturscene, skriver domkantor Magnus Myhre.

Er dette Kultur-Norges best bevarte hemmelighet?

– Kultursuksessen må få følger for gudstjenestelivet

---

Kirkemusikkens fremtid

  • 1. januar i år opphørte Kulturrådets kirkemusikkordning. Dette var en økonomisk støtteordning rettet mot kirkemusikk, som ble opprettet i 2005 på bakgrunn av et Stortingsvedtak.
  • I en artikkelserie ser Vårt Land på kirkemusikkens rammebetingelser: Hvordan påvirker økonomien kirkemusikkens fremtid?
  • 12. februar Kirken trenger et kulturløft – og en holdningsendring
  • 17. februar I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirken etter flere år med Kulturrådsstøtte.
  • 19. februar – Det holdes for mange konserter. Dette lider gudstjenestene under, sier domkantor Magne Draagen.
  • 20. februar Tilskuddene gjør at kirken sekulariserer seg selv, mener domkantor i Molde.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk