Er dette ­kulturnorges best ­bevarte hemmelighet?

Vårt Land presenterer nå en oversikt over årets musikalske høydepunkt i Den norske kirke. Den vitner om at det kirkemusikalske livet blomstrer:

– Det er en hemmelighet for mange at det er et så rikt ­musikkliv i kirkene landet rundt. Dette er arrangementer som lett går under medieradaren, men ­likevel er svært godt besøkt, kommenterer Harald Herresthal,­ historiker og professor emeritus i kirkemusikk ved Norges ­Musikkhøgskole.

[ SE HVA SOM SKJER I KIRKENE LANDET RUNDT HER ]

Stort spenn

Listen er blitt til ved at Vårt Land har bedt kulturrådgiverne i samtlige bispedømmer, samt domkirkene, om å melde inn det kommende årets kirkemusikalske program. Listen er derfor ikke fullstendig, men er basert på informasjon som aktørene selv har oppgitt.

Like fullt vitner oversikten om et musikkliv med stort omfang, og bredde i form og sjangre. På programmet står alt fra gospel-, elektronika- og orgelmusikk, til salmekvelder, festivaler, orkesterprosjekt i høymessen og «Sing Along»-konserter. Vi nevner:

· En rekke urfremføringer blir å høre: Blant annet har Tønsberg domkor bestilt et verk av Henrik Ødegaard, som kombinerer den gamle Te Deum-hymnenmed tekster av Jon Fosse, mens Nidaros domkor, reiser på turné til Oppdal og Vågøy med Knut Anders Vestads nyskrevne, folketoneinspirerte Matteuspasjon.

· Barn og ungdom setter preg på aktiviteten. Eksempler er verdens­rekordforsøk i babysang i Grieghallen, og kirkens korskole på Nøtterøy som i år feirer 30 år med et rikt festivalprogram.

· 2020 byr på flere komponistjubileer: I tillegg til Beethovens 250-årsjubileum, markeres også den franske komponisten og ­organisten Louis Vierne, som ble født for 150 år siden. Hans seks orgelsymfonier fremføres som konsertserier i en rekke kirker.

· Et annet viktig jubileum gjelder Landstads salmebok, som i år fyller 150 år. I anledningen holdes mange salmekvelder, samt en nasjonal konferanse i Sandar.

LES OGSÅ: – Kultursuksessen må få følger for gudstjenestene

Lokale løft

En rapport fra Rokkansenteret har beskrevet kirken som en av landets mest ettertraktede kulturarenaer. De siste årene har detvært mange diskusjoner rundt en såkalt «kulturalisering» av kirken, i takt med at konserter og kulturarrangement har økt.

Aktivitetene som er meldt inn til Vårt Land er i all hovedsak musikalsk aktivitet initiert av menighetene, samt kor/foreninger og institusjoner tilknyttet Den norske kirke.

Mens forskerne bak rapporten fra Rokkansenteret kalte interessen for kirkene som sted for kulturarrangement for «oppsiktsvekkende», er ikke Harald Herresthal like overrasket. Han beskriver samtidig stor forandring på få år:

– Tidligere var det slik at først og fremst domkirkene var musikalsk sentrum, fordi de lå i større byer og hadde dyktige organister. Utviklingen vi har sett, er at dette arbeidet nå har spredt seg til mange steder: Det fremføres for eksempel oratorier og større kirke­musikalske verker selv på små steder, og det finnes krefter til å løfte kirkemusikken over hele landet, sier han, og mener dette har vært drevet frem av gode, offentlige finansieringsmuligheter.

LES OGSÅ: – Hvis gudstjenesten tørker inn, dør kirken

Salmekonserter

Enkelte steder er det å bruke kirkerommet til andre ting enn gudstjenester, kirkelige handlinger eller evangeliske møter likevel fremmed.

Det bemerker Ivar Jarle Elissasen, kulturrådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme. Han merker seg at menighetene melder inn salmekvelder og salmekonserter:

– Det innebærer en nyorientering av kirkerom lokalt, sier han og peker på at det ofte ligger et grundig dialogarbeid til grunn:

– Det er kirkens kulturarbeidere, kirkemusik­erne, som gjør dette mulig. De arbeider kontekstuelt og kjenner den lokale tradisjonen. Det setter dem i stand til å arbeide innenfra og endre aksepten for det som kan foregå i kirken – uten at det bryter med tradisjonen, sier han.

[ SE HVA SOM SKJER I EN KIRKE NÆR DEG ]

---

Kirkemusikkåret 2020

• Vårt Land presenterer nå en oversikt over Den norskes musikalske høydepunkt i 2020.
• Listen er blitt til ved at Vårt Land har bedt kulturrådgivere i samtlige bispedømmer, samt domkirkene, melde inn det kommende årets kirkemusikalske program. Den er derfor ikke fullstendig, men er først og fremst basert på hva aktørene selv har trukket frem.
• Mens enkelte fremhever festivaler og konsertserier, har andre meldt tilbake et utvalg enkeltarrangement. Kun et fåtall av aktørene har oppgitt høytidsgudstjenester for påske, pinse og jul, og vi har valgt å holde dette utenfor.
• Hvilke faktorer bestemmer kirkemusikkens fremtid? I en ny artikkelserie ser Vårt Land på kirkemusikkens rammebetingelser.

---