Kultur

De er ikke den største byen - men de gjør den største musikken

I en småby ved Trondheimsfjorden blomstrer kulturarbeidet i kirka. Nå er de spent på om Kulturrådet i Oslo også i fremtiden vil se verdien av det som skjer her.

– Chriiiiiiiist...

Konsonantene skyter fart ut i kirkerommet. Koralmelodien flyter som et teppe hos sopranene, mens alter, tenorer og basser forteller energisk. På fjerdedeler, åttendeler, sekstendeler: Christ lag in Todesbanden. Kristus lå i dødens lenker.

Vi er i Levanger kirke, men det kunne vært hvor som helst. Bak enhver musikalsk stjernestund, gjemmer det seg kvelder som denne, kvelder med terping på toner, innsatser og konsonantplasseringer. For hvert minutt som går, blir klangen sikrere, koristene løfter blikket fra notene. Musikken tar form.

Nytt farvann – Kirkemusikkordningen legges ned

En stor konsert med Bachs påskeoratorium og påskedagskantate. Dette er målet som Innherred oratoriekor øver frem mot, og et av flere høydepunkt i Levanger kulturkirke i 2020.

Her, i den historiske trehusbyen ved Trondheimsfjorden, har man siden 2013 fått penger til en kultursatsing gjennom Kulturrådets kirkemusikkordning.

Fra nå av må de finne andre kilder. 1. januar i år ble kirkemusikkordningen historie (se faktaboks), og pengene overført til andre støtteordninger hos Kulturrådet, i hovedsak den såkalte arrangørstøtteordningen.

Kulturkirken må nå konkurrere mot alt fra jazzklubber og Rockeuka på Namsos, til Norges Flamencoforbund. Potten er større, søkerne desto flere:

– Det er et større hav, mer penger å ta av, og jeg kjenner at jeg synes det er litt skummelt, sier Erling Neergård, som er kantor i Levanger og dirigerer oratoriekoret denne torsdagskvelden.

– Hva skjer hvis dere får avslag?

– Vi kan gjennomføre som planlagt frem til april, men uten tilslag må vi justere ned programmet. Vi har ikke egne midler å leve på, og vi har heller ingen rik onkel.

LES OGSÅ: Er dette Kultur-Norges best bevarte hemmelighet? Se oversikten over kirkemusikkåret 2020

###

'Kulturkirke-effekten'

Det er forholdsvis små, men viktige, beløp det er snakk om. Levanger fikk i fjor 250.000 kroner fra Kulturrådet til et arbeid som omfatter alt fra orgelmeditasjoner, lunsjkonserter og kirkeårskonserter, til barneforestillinger, salmekvelder, kultursatsing i gudstjenestene og sommerkonserter.

Satsingen har fått ringvirkninger i både kirke og by: «Det skjer noe» – sier flere av koristene vi møter denne kvelden.

Sangerne i oratorietkoret er med på prosjektbasis, og de sier det er et helt spesielt fellesskap som oppstår. Liv Iren Grandmo sammenligner gjensynsgleden når de begynner innstuderingen med kriblingen foran selve konserten:

– Den følelsen når alle møtes første gangen, og er så motiverte fordi 'nuh' er vi i gang med et nytt stort verk – den er veldig, veldig god, sier hun.

Flere av sangerne synger til vanlig i Levanger kantori, som har et tett program året rundt. Kristi Aarethun synger begge steder, og forteller at de hele tiden strekker seg mot nye mål:

– Erling (kantor red.anm.) får oss til å gjøre ting vi ikke trodde vi skulle få til. Og så tar det en stund, hvor vi ikke får det til. Men plutselig, så bare sitter det, og det blir en kjempeopplevelse, sier hun.

– Øker gudstjenestebesøket

– Vi har ikke fullt hus hver gang, og vi håver ikke inn penger. Men vi går i balanse, og folk sier at dette beriker byen, sier kantor Neergård, som er primus motor bak kulturkirken.

Det merkes også på gudstjenestestatistikken, påpeker en av koristene, Kathrine Moen, som også sitter i menighetsrådet.

På høytidsdager som 1. påskedag og 1. juledag, bidrar Levanger kantori sammen med innleide musikere og solister. De siste årene har besøket på 1. juledag ligget på omlag 200 sjeler, forteller hun:

– Dette er veldig bra til å være Levanger. Vi er stolte, for dette er ingen storby, men vi får virkelig glimt av høytid her.

Førstemann

Oratoriekoret har plass til 50-60 sangere, og er i sving under de aller største prosjektene i kulturkirken. Tidligere har de fremført Skapelsen av Haydn og Händels Messias. I år står Bach for tur, i samarbeid med Nord-Trøndelag kammerorkester.

Musikerne er en blanding av profesjonelle og amatører. Koristene tas inn etter 'førstemann til mølla'-prinsippet. De kommer fra hele distriktet:

– Eneste krav er at de skal ha sunget i kor før. Derfor har vi folk som ikke kan lese noter og tar det på gehør – og motsatt, sier Neergård og bryter ut i latter.

– Av og til har det kommet sangere som har kastet inn håndkleet fordi det ble for tøft. Men de får lyttefiler, og øveplaner, og vi har også en sangpedagog inne.

LES OGSÅ: Kultursuksessen må få følger for gudstjenestene, sier kulturrådgivere

Er kvaliteten lavere?

Fra Kulturrådets side er imidlertid innslaget av ufaglærte ansett som et problem, og en av grunnene til å oppheve kirkemusikkordningen. Kulturrådet er opptatt av å støtte det profesjonelle kulturlivet, men mange av tildelingene i kirkemusikkordningen har gått til prosjekter initiert av amatørkor. Selv om midlene ble øremerket profesjonelle solister og musikere, fremsto den kunstneriske kvaliteten samlet sett ikke på et profesjonelt nivå, het det i utredningen som lå til grunn for vedtaket.

Her ble det også påpekt at ordningen også reiste en rekke dilemma: Det kunne være et demokratisk problem at andre trossamfunn ikke ble gitt samme muligheter. Det var dessuten vanskelig å frembringe noen entydig definisjon kirkemusikk.

LES OGSÅ: – Støtteordningen har gjort det mulig å bringe kirkemusikken inn i gudstjenesten, skriver Thröstur Eriksson

Det var derfor til kirkens beste, mente Kulturrådet, at disse midlene, som er forankret i et Stortingsvedtak fra 2005, ble sluset over i de andre, allmenne, støtteordningene: «At kirkemusikkordningen senker kvalitetskravet kan også sies å bidra til at kirken ikke får oppfylt ambisjonene om forhøyet kvalitet og profesjonalitet,» het det.

###
Å støtte kirkemusikken er å styrke kulturnettverket i hele Norge, mener Neergård. Foto: Heidi Marie Lindekleiv.

– De frivillige er kirken

Skjønt, i Levanger er kulturkirken utenkelig uten amatørene, forklarer Neergård:

– Skulle vi lønnet alle som er med nå, hadde vi ikke hatt sjans til å gjennomføre. Det gjelder også musikerne. Men bruk av frivillige er ikke kun et spørsmål om økonomi. De frivillige er kirken. I møte med musikken, og i en så profesjonell ramme som vi kan skape, bygger vi engasjement, eierskap, felleskap og berikelser.

Derfor prøver de også å skjerme de frivillige. Kantoriet, som består av 24 sangere som bidrar på gudstjenester og synger konserter, er for eksempel organisert under kulturutvalget i menigheten. De slipper styrearbeid, og kan bruke tiden sin på å synge.

Spørsmålet er hvem som da tar seg av logistikken, av søknader, markedsføring, avtaleinngåelser og rapportering?

– Det er her skoen trykker for vår del. Vi har omlag 50 produksjoner i året, med store indirekte kostnader. Vi måtte til slutt utlyse en 20 prosents produsentstilling. Det er på langt nær nok. Men det er vanskelig å få penger til drift, til arbeidet bak det å kunne levere produktene, sier Neergård.

LES OGSÅ: Se oversikt – Dette skjer i kirkene i 2020

Landets viktigste kulturaktør?

Kulturrådet har signalisert at kirkemusikkaktørene skal ivaretas i overgangsperioden, og Kulturkirken har derfor forventninger om at de blir prioritert i søkerbunken:

– Men jeg er spent på hva som skjer om noen år; om vi da kommer til å merke en vesentlig forskjell, sier Neergård.

– Hvorfor skal det offentlige støtte kirkemusikk?

– Fordi det betyr å styrke kulturnettverket i hele Norge. Kirken er en av de største, om ikke den største, kulturaktøren. Den finnes i hver krik og krok, og besitter en fagkompetanse som må brukes og videreutvikles. Også handler det om røtter. Det er tusen år gamle tradisjoner som holdes i hevd, sier Neergård, men medgir at definisjonsspørsmålet er vanskelig:

– Jeg tenker at det viktigste med kirkemusikk er hensikten: Å løfte frem det kirken står for, Guds ord. Om det er pakket inn i barokkmusikk eller 70-tallsjazz, har ikke så mye å si. Det handler mer om hva man ønsker å formidle.

– Mer enn underholdning

Skjønt, dette faller ikke alltid i god jord hos økonomiske støttespillere, vedgår han. Sponsormarkedet vil gjerne være religionsnøytralt.

– Handler ordet 'kulturkirke' om å gjøre arbeidet mer spiselig?

– Nei. Det vanner ikke ut det religiøse aspektet, men tydeliggjør kirken som en allmenn kirke, en folkekirke, mener Neergård, og kaller kultur et «lim som skaper et godt samfunn og folkeliggjør kirken»:

– Det er også utøvelse av tro og nestekjærlighet. Kultur i kirken, og kirkemusikk, rommer derfor så mange dimensjoner, mer enn å underholde. Man har det faglige, det åndelige og det fellesskapsbyggende, og det synes jeg er veldig givende og spennende å jobbe med.

---

Kirkemusikkordningen

  • 1. januar 2020 opphørte Kirkemusikkordningen. Dette var en økonomisk støtteordning rettet mot kirkemusikk, som ble opprettet i 2005 på bakgrunn av et Stortingsvedtak.
  • Hensikten med ordningen var å utvikle kirken som konsert- og kulturarena, og vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjoner i kirken. To andre viktige delmål, var å styrke rekrutteringer til kirkemusikeryrket, og det store korarbeidet landet rundt.
  • Potten lå på vel 8,4 millioner årlig. Avsetningen skal heretter fordeles på andre ordninger hos Kulturrådet. Det er uttalt at Stortingets målsettinger slik kan oppnås på andre måter.
  • Omleggingen er delvis begrunnet med at kirkemusikkordningen har hatt lavere kvalitetskrav enn Kulturrådets øvrige støtteordninger, i det midlene ofte har gått til produksjoner med et sterkt innslag av amatører.
  • Hvilke faktorer bestemmer kirkemusikkens fremtid? I en artikkelserie undersøker Vårt Land kirkemusikkens rammebetingelser.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur