Adam Bucko går til hjertet av kristendommen

Mens tradisjonelle kirkesamfunn har blitt medielydige kommunikatører, kommer surdeigen og fornyelsen fra spirituelle og kontemplative forkynnere.

Adam Bucko er av dem som går til hjertet av kristendommen, i ord og gjerning, for å gi håp til fattige, arbeidsledige, utstøtte og syke. Den polskfødte forfatteren arbeidet først blant fattige i India og det siste tiåret hos New Yorks gatebarn. I kraft av sosial aksjonisme har han forfattet bøker som Occupy spirituality (sammen med Michael Fox) og den perspektivomveltende New Monasticism. Han er for tiden prest i den episkopale kirken, stadig med tilhørighet i N.Y.

Buckos siste utgivelse, Let Your Heartbreak Be Your Guide, er mindre av omfang, men også denne er skrevet av en god pedagog og forandringsagent. Han skriver ikke bare for opplevelse, tenkning og kulturell anerkjennelse, men arbeider aktivt for at tekstene skal føre til endring og handling.

[ «Lærerikt og bilderikt om den mangfoldige Muhammed» ]

Formmessig er kapitlene bygget opp som små essays, men de avsluttes ofte som prekener og med åpne spørsmål. Eksemplene veksler mellom sterke fortellinger fra Buckos solidaritetsarbeid, som så utvides med evangelienes eksempelfortellinger. Legeringen er virkningsfull. Mang en norsk prest kunne lære noe av Bucko, som sjelden gir etter for anekdotiske fristelser.

Fellesskapets fornyelse

Fornyelsen av mystikernes kjærlighetslengsel har pågått for full styrke de siste hundre årene, med banebrytende forkynnere som Dorothy Day og Therése av Lisieux, samt nyskapende teologer som Thomas Merton og Thomas Keating. Cynthia Bourgeault og Richard Rohr hører med blant disse radikale stemmene, sistnevnte grunnla det internasjonale Center for Action and Contemplation.

I vårt hjørne av verden kunne kanskje kvekere og fransiskanere fremheves i sammenhengen, samt Kirkens Bymisjon.

---

Tro

Adam Bucko

Let Your Heartbreak Be Your Guide: Lessons in Engaged Contemplation

144 sider, Orbis 2022

---

Buckos bok tar utgangspunkt i pandemiens omveltende erfaringer, særlig for unge folk, men Bucko lar seg ikke dupere av budskapet «tilbake til normalen», en besvergelse han også fikk høre etter 11. september 2001. Etter fjorten dager ga myndighetene den gangen beskjed om at folkefellesskapet på åpen gate skulle avsluttes. Forbruket måtte opp igjen. «Tilbake til normalen».

[ «På overflaten av Putins hellige krig» ]

Buckos innsikt i utestengelsens erfaringer, både i eget liv og blant dem som lider akutt nød, innebærer ingen bagatellisering, men tvert imot kunnskap om hvordan personlige og kollektive traumer og belastninger kan bli kilde til nytt liv, dermed også til fellesskapets fornyelse.

For egen del vil jeg bemerke at de stadige terpingene på psykiske lidelser blant unge etter pandemien er like velmente som de er misforståtte. Hvis ikke oppbudet av fagpersoner senser at kriser og lidelser også må forstås som stoffet unge mennesker skal vokse på, oppstår et sosialt vakuum som kan føre til en tragisk stigmatisering.

Bucko løfter frem håpet i lidelsen, nemlig at pandemien også brakte millioner av mennesker tett på egne liv, på godt og ond

—  Freddy Fjellheim

Bucko løfter frem håpet i lidelsen, nemlig at pandemien også brakte millioner av mennesker tett på egne liv, på godt og ondt, med stille gater og en natur som fikk sjansen til å gjenskape luftas renhet, vannets klarhet og en vitalisering av de grønne lungenes utallige livsformer. Mens vi er parate og holder om hverandre når ulykken rammer, kunne vi også la oss inspirere av naturens gjenskaperkraft, for det er kroppene våre rede til.

Hjelpeløshet og helbredelse

Hvordan kriser og sammenbrudd har fornyelsens kim, kommer i denne boka til uttrykk gjennom en rekke eksempler fra enkeltmenneskers livskamp. Jeg skal aldri glemme historien om Jean Claude fra Rwanda. Han måtte bevitne hvordan naboene torturerte, lemlestet og drepe faren hans, søsteren, tanter og onkler. Jean Claude klarte etter noen år å tilgi dem. Han startet en non-profit-organisasjon for fattige og foreldreløse.

Det skulle vise seg at barna til dem som myrdet familien hans kom for å få hjelp, siden foreldrenes deres var blitt fengslet for sine forbrytelser. Han tok imot barna med åpne armer og adopterte ett av dem.

[ «Fra slakt til hyllest. Her er dommen over åtte andaktsbøker» ]

Forfatterens erfaringer med hjelpearbeidet fører ham selv ut i en krise, kanskje opphavet til denne boka, for lykkes egentlig alle hans terapeutiske metoder og strategier? Tilsynelatende, skjønt flere av barna i New York går tilbake til gata og faller fra.

Bucko oppdager at han må tåle å dele deres hjertesorger og selv kjenne seg hjelpeløs og irrelevant som hjelper. Først da kan Gud slippe til og skape helbredelse. Først da blir kunnskapene hans relevante. Først da er det ikke lenger så opplagt hvem som hjelper hvem. Dette er brødunderet i et nøtteskall, forkynner gatepresten.

Diakonal smeltedigel

Det revolusjonerende ved Buckos budskap er dels at han konsekvent forstår kristen tro og praksis i lys av fattige og utstøtte, dels at han i stor grad retter dette budskapet til unge mennesker. De av oss som store deler av livet har tilhørt gudstjenesten organiske fellesskap, merker at vi eldes med en stadig eldre gudstjenesteforsamling. Yngre folk lever på digital speed og hæler ikke en satt menighet av en slik karakter.

Men det radikale sosiale budskapet, se det går ofte rett hjem hos mange unge, fordi deres spirituelle søken og våkenhet er så levende.

Bucko oppdager at han må tåle å kjenne seg hjelpeløs og irrelevant som hjelper

—  Freddy Fjellheim

Den polske forfatteren inspirerer til å stille nye spørsmål: Hvordan vil en gudstjeneste se ut som feirer nestekjærligheten hver søndag? Hva for slags musikk skulle vi lytte til hvis Jesu sosialradikale budskap om «disse mine minste» gjennomsyret alt trosliv? Hvor korte kunne prekenene bli om de rettet seg til våre spirituelle lengsler?

Selve gudstjenesten kunne være en diakonal smeltedigel der vi møtes som engasjerte medmennesker, og ikke bare lik andektige saltstøtter som glemte å følge Kristus inn i stillhet og den daglige gudslengselens endringsnåde: skysset ut i verden som fellesskapsmennesker.

«Gud er ikke kristen», sa som kjent Desmond Tutu. Snakk om folkekirke.

[ «Troskamp pakket inn i bomull» ]

Forandringskraften

Let Your Heartbreak Be Your Guide har et par kapitler om politikk og truslene mot demokratiet, og et appendiks som antyder hvordan en kontemplativ bønnepraksis kan endre bønnelivet.

Jeg undres om ikke skaperverkets natur viser oss Helligåndens beredvillighet og forandringskraft, noe vi livet igjennom kan lære av unge mennesker. Kontinuerlig skapelse! Adam Buckos bok om hjertesorgens iboende livsmuligheter kan sette fart i en høyst tiltrengt kristen fornyelse. Hjørnesteinen ligger klar.