Troskamp pakket inn i bomull

Teologen Albert Schweitzer (1875–1965) tok et oppgjør med sin tids Jesus-forskning, med observasjonen om at hver enkelt fant den historiske Jesus som samsvarte med ens egne religiøse og etiske idealer. Kanskje kan det også sies om Gud, at vi finner den guden som samsvarer med våre behov.

Det er sjelden lett å avgjøre hva som er forskjellen mellom den sanne Gud og vår ønskegud. Kanskje er det slik at Gud-i-seg-selv alltid vil være skjult, og at vår gudssøken alltid vil være preget av så mange forstyrrende elementer – av personlig og kulturell art – at vi i det minste bør være noe tilbakeholdne i vår skråsikkerhet over å ha kommet fram til sannheten.

Troshistorie i bevegelse

Alle mennesker har en troshistorie, av en eller annen art. Forhåpentligvis bærer denne historien preg av forflytning. Våre meninger og standpunkter beveger seg gjennom livet. Forandring er et tegn på liv. Bare statuer er uforanderlige.

---

Tro

Torborg Aalen Leenderts

Når hjertet søker (konfronterer) Gud. En personlig fortelling

96 sider, Efrem forlag 2022

---

Torborg Aalen Leenderts har beskrevet sin troshistorie gjennom en ganske kortfattet bok. Hennes søking har rettet seg mot «kjærlighetens Gud», og hun har erfart at denne guden har kommet henne i møte. Det er denne historien hun vil dele med lesere som kan ha opplevd noen av de samme utfordringene som henne selv. Ikke minst gjelder et det en kamp med et gudsbilde som ble påført gjennom barndom og ungdomstid. Jeg tror mange vil gjenkjenne denne kampen i eget liv.

Leenderts har tidligere skrevet mye om lidelsen og det vonde. Dette ligger også som et bakteppe for denne boken. Ikke minst gjelder det broren Gunnars skjebne. Boken er også tilegnet ham.

[ «Denne boken kan gi kirkene mer trygghet og selvtillit» ]

De vanskelige spørsmålene

«Som ungdom var jeg med i kristent ungdomsarbeid og husker at jeg tenkte på troen min som sterk. I etterkant har jeg heller tenkt at den var uprøvd og ikke hadde brynt seg på virkeligheten enda», skriver hun.

For Leenderts førte det til at troen ble borte da lidelsen rammet. Det skjedde imidlertid en tilbakevenden til troens verden etter få år. Spørsmålet om Guds kjærlighet kom likevel til å følge henne videre i livet. Hun trodde på Gud, men hadde hun tillit til Gud?

[ «Skulle ønske Peter Halldorf kom sin religiøse samtid tydeligere i møte» ]

Å trenge spørsmålene til side, som hun gjorde flere år, førte ut i en åndelig ørkenvandring. Først når hun våget å ta fram de vanskelige spørsmålene, og kjenne på sinnet mot Gud, ble troen igjen vekket til virkelig liv. Hun fant ut at den troen hun var blitt presentert for som barn og ungdom, ikke var usann, men den var utilstrekkelig.

En viktig erkjennelse var å akseptere at livsvilkårene våre er der uavhengig av tro. Livets sårbarhet gjelder alle mennesker. Troen er ikke til for å fjerne oss fra livets grunnvilkår. Sykdom, funksjonshemninger, relasjonsbrudd, ulykker er del av alle menneskers liv. Det samme gjelder menneskets tilbøyelighet til destruksjon og ondskap.

Nærhet i skjørhet

Fellesskapet åpner seg når vi møtes i livets utfordringer. Mens vitnesbyrdene om våre suksesser heller skaper avstand: «Det har gått opp for meg at det vi mennesker dypest sett har felles, er opplevelsen av sårbarhet og utilstrekkelighet. Jeg har selv erfart at det skapes en helt annen atmosfære av kjærlighet og nærhet når det er vår felles skjørhet vi deler – istedenfor alt vi har fått til.»

Boka tar opp rystende spørsmål, men ryster i liten grad meg som leser

—  Per Eriksen

Leenderts tar opp flere aspekter hun har kjempet med i sin forståelse av Gud. Det gjelder for eksempel de voldelige tekstene om Gud i Det gamle testamente. Dette er reelle og viktige problemstillinger. Møter vi ikke tekster der Gud framstår som en etnisk renser, en vred hevner, en bråsint guddom som sender folk i døden for minimale foreteelser, en guddom som lar et barn oppleve traumet å nesten bli ofret av sin egen far?

Og til sist: Hvordan forene troen på en kjærlig Gud med forestillingen om et evig pinested for dem som ikke trodde på ham?

Det er helt greit at ikke alle troende har behov for å grave seg ned i slike problemstillinger. Men for mange blir de påtrengende, og da er det viktig å ha arenaer der de kan snakkes om. Leenderts henviser til avgjørende møter med mennesker. Gode samtaler, og ikke minst bøker som ga henne svar og viste henne veier videre.

[ «Kyndig, men omstridt om bioetikk og kristen tro» ]

Selvhjelpsbok?

Så langt har jeg mye godt å si om denne boka. Den tar opp viktige spørsmål og gir dem en personlig ramme. Mange vil kjenne seg igjen.

Likevel sitter jeg igjen med en viss følelse av skuffelse etter å ha lest ferdig. Det er som om troskampene, spørsmålene og anklagene er pakket inn i bomull. De korte kapitlene henger så friksjonsløst sammen. Og for å vende tilbake til starten av denne anmeldelsen: Det er som om Leenderts hele tiden finner akkurat det hun søker etter. Finner hun Gud, eller finner hun den guden som samsvarer med hennes behov? Jeg savner litt mer dissonans i framstillingen. Den tar opp rystende spørsmål, men ryster i liten grad meg som leser.

Jeg opplever mer å lese en slags selvhjelpsbok for troende mennesker, enn en bok som behandler vanskelige teologiske problemstillinger. Om det er en selvhjelpsbok man trenger, kan den være et ok alternativ.