Kultur

Muhammeds mange ansikter

«Sannheten» om profeten Muhammed er de mange tolkningene og bildene av ham. Denne boken om den mangfoldige Muhammed kan gi mer forståelse og en bedre samtale.

Bortsett fra Jesus har vel ingen mennesker hatt så stor historisk innflytelse som Muhammed. Men egentlig vet vi ikke stort om ham. Det eneste noenlunde sikre er at han levde i Arabia tidlig på 600-tallet, at han preket monoteisme og var statsleder og hærfører.

For alle som har hørt de mange historiene om Muhammed, hans forkynnelse, kriger og familieliv, kan det virke overraskende. Men de biografiene vi har disse opplysningene fra, er skrevet ned 150–200 år etter hans død, og de ble skrevet for å godtgjøre at han var Guds profet, ikke for å skrive en historisk korrekt biografi.

Dette er en bok det er all grunn til å håpe at mange leser

—  Erling Rimehaug

«Hvem var den historiske Muhammed? Det kommer vi aldri til å vite stort om», skriver Jakob Skovgaard-Petersen i sin bok om Muhammed. Det vi har, er en rekke fortolkninger. Allerede de eldste bildene er mangfoldige og mangetydige, og opp gjennom historien blir det føyd til nye fortolkninger, både fra islams tilhengere og motstandere.

Formet av historien

«Muhammed har formet historien, men historien har også formet Muhammed», skriver forfatteren – og hans prosjekt er å gjøre oss kjent med alle disse forskjellige bildene. For det er de – og ikke den historiske Muhammed – som har påvirket historien.

---

Muslimenes Muhammad - og alle andres

Sakprosa

Jakob Skovgaard-Petersen

Muslimenes Muhammad – og alle andres

Oversatt av Sunnev Gran

472 sider, Universitetsforlaget 2023

---

Jakob Skovgaard-Petersen er en betryggende velkvalifisert guide inn i dette landskapet, hvor det finnes langt mer bastant synsing enn solid kunnskap. Han er professor i islamske studier ved Universitetet i København, han har forsket på islam i en mannsalder, skrevet og oversatt bøker og brukes i Danmark ofte som ekspert.

Mange framstiller islam som en religion som kom ut av den arabiske ørken, og som ikke har forandret seg siden. Skovgaard-Petersen viser oss derimot en religion i stadig endring og utvikling. De mange bildene av Muhammed avspeiler de ulike forståelsene av religionen, og de som hevder islam mangler reformasjon, tar helt feil. «Det har vært både opplysning og reformasjon, men folk blir ikke nødvendigvis liberale og demokratiske av den grunn», skriver han.

Koranen sier lite

Koranen ble trolig skrevet ned hundre år etter Muhammed. Der omtales Muhammed som sendebudet som har fått åpenbaringene. Men det sies svært lite om sendebudet selv, og det er heller ikke mye kontekst å sette åpenbaringene inn i. Allerede fra de tidligste tider ble det å sette koranversene inn i sin historiske sammenheng, avgjørende for tolkningene.

Der ble sira-litteraturen viktig – altså sammenhengende framstillinger av profetens liv. Den eldste kjente siraen er av Ibn Hisham, som døde i 833, altså omtrent 200 år etter Muhammed. Han bygger delvis på en femti år eldre sira, som er gått tapt. Opp til nyere tid var den mest kjente og brukte siraen fra 1300-tallet. I tillegg kommer en stor mengde såkalte hadither, kortere fortellinger om profetens liv og utsagn.

Både siraer og hadither påberoper seg kjeder av muntlig overlevering tilbake til profetens tid.

muhammed mekka

Gresk filosofi og kristendom

Vi sitter altså med en stor samling delvis sprikende fortellinger om Muhammed som verken kan verifiseres eller falsifiseres. Men selv om de ikke kan si oss hvem Muhammed var, kan de si oss mye om utviklingen både av islam og påvirkningen islam har hatt.

I det veldige riket de arabiske stammene hadde erobret på 700-tallet, var muslimene en minoritet. De møtte en kultur preget både av hellenistisk tanke og kultur, og av en allerede lang kristen tradisjon, foruten jødedom og zoroastere. Muslimene måtte forklare og forsvare sin tro i vekselvirkning med disse tradisjonene. Det var slik islam i sine første former ble til. Det finnes ikke noen opprinnelig og upåvirket islam.

Det perfekte eksemplet

Profetens liv og handlinger opplyst av koranversene ble sett som grunnlaget for et rett liv – det som ble kalt «sunna». Av det kommer begrepet sunnimuslimer, som altså er de som følger sunnaen. Den rette måten å gjøre ting på omfattet slik som bønnene, de gode gjerningene og pilegrimsreisen, men også en mengde mer dagligdagse spørsmål. Muhammed ble eksemplet og lovgiveren, den perfekte, allvitende og syndfrie.

I Koranen framstår profeten som et vanlig menneske, et som veiledes av Gud og selv ikke er eller kan gjøre noe overnaturlig. Men etter hvert blir også Muhammed framstilt som en som gjør mirakler, og som opphøyes som mer enn et vanlig menneske. Man begynner også å feire hans fødselsdag.

I sin tur kommer reaksjoner fra de som frykter at dyrkingen av Muhammed skal gå på bekostning av troen på den ene Gud – som wahabismen på 1700-tallet.

Leaf from Maqtal-i al-i Rasul

Lys på den indre vei

Allerede tidlig skilte sjiamuslimene lag – opprinnelig på uenighet om arvefølgen etter Muhammed. De fikk sin egen sira, med andre helter og skurker. I sjia-tradisjonen blir Muhammed en mellommann mellom de troende og Gud. Man søker en indre vei til Gud, der Muhammed blir lyset på veien.

Enda mer inderlig og åndelig er sufienes Muhammed. Sufien søker enheten med det guddommelige, gjennom øvelser på en vei med flere trinn. Muhammed blir uttrykk for det indre lys som den troende opplyses av, den elskede som de søker.

Moderne Muhammed

Kombinasjonene av den gode og menneskekjære Muhammed, den mirakuløse og opphøyde og den indre veilederen til Gud har i ulike variasjoner preget det store flertallet av muslimske troende. I moderne tid har det kommet til enda flere tolkninger.

I møtet med kolonialismen og Vesten ble det skrevet flere Muhammed-biografier på 18- og 1900-tallet, der profeten framstilles som en framskrittsvennlig og human leder, noen ganger kombinert med det mirakuløse. Dette bildet har ligget til grunn for mange filmer og fjernsynsserier, og dermed formet den populære oppfatningen av Muhammed i den muslimske verden.

Dette innebærer en tilnærming til vestlige idealer. I en helt annen retning går salafistene, som vil tilbake til livet slik de mener profeten levde det på 600-tallet.

Islamistene er på sin side opptatt av at islam skal danne grunnlaget for et rettferdig samfunn. Her blir Muhammed gjerne framstilt som en forkjemper for undertrykte og forfulgte, en som slåss mot urettferdig makt. Jihadistene sammenligner dagens verden med den hedenske polyteismen i Mekka som Muhammed bekjempet, og ser ham som forbilde i å føre en ubarmhjertig og voldelig kamp mot Vesten i alle dens former.

Motstandernes Muhammed

De aller eldste kildene vi har om Muhammed, er ikke fra muslimer, men fra deres motstandere. Kristne var tidlig opptatt av å forsøke å forstå denne nye konkurrenten. Noen mente Muhammed var en kristen kjetter eller en falsk profet. Man trakk for eksempel fram hans mange ekteskap som et tegn på at han ikke kunne være noen profet.

For Luther var han Anti-Krist. I opplysningstiden var det derimot mange kristendomskritikere som så Muhammed som et rasjonelt religiøst alternativ. Han ble framstilt som en stor mann eller et religiøst geni.

Skovgaard-Petersen ønske å inspirere til en mindre voldsom, men mer reflektert samtale. Det lykkes han så absolutt med

—  Erling Rimehaug

I vår tid har vi så fått antimuslimene, som Skovgaard-Peteresen kaller dem. Frykten for islam i Europa får sitt uttrykk i Muhammed-biografier der man henter fram de mest negative beretningene fra gamle siraer, gjerne da også tolket på mest mulig negativ måte. Her blir Muhammed til en pedofil voldsmann. Det gjelder for eksempel Kåre Bluitgens danske biografi, som ble inspirasjon til Muhammed-karikaturene og den voldsomme striden de forårsaket.

Voldsom samtale

Skovgaard-Petersen kom til å havne midt i denne striden som direktør for Det dansk-egyptiske dialoginstitutt i Kairo. Han måtte forsvare danske synspunkter og verdier i en rekke egyptiske medier. Når boken hans er full av portretter av profeten, er det ikke ment som noen provokasjon. Forfatteren påpeker at det ikke er noe absolutt bildeforbud i islam, noe bildene illustrerer. Det muslimene reagerte på, var den bevisste forhånelsen av deres profet, og dermed deres identitet.

Selv ønsker han å inspirere til en mindre voldsom, men mer reflektert samtale. Det lykkes han så absolutt med. Den humanistiske og kunnskapsorienterte tilnærmingen, og interessen for å lytte i stedet for å påstå, gjør dette til en bok som det er all grunn til å håpe at mange leser.

Hva islam virkelig er?

Mange påstår å vite hva islam virkelig er, basert på lesing av Koranen og ulike andre kilder, sier Skovgaard-Petersen. Men «muslimenes verden lar seg ikke dirigere av en bok eller en profet, men blir formet av en mangefasettert religiøs tradisjon som de selv viderefører og stadig endrer. Å forsøke å forstå hva islam «virkelig sier» er ufruktbart. Derimot er det berikende å følge med på hva muslimene sier om seg selv og troen sin», skriver han avslutningsvis.

Så vidtfavnende og mangslungen som islamsk tradisjon er, kan det bli mange ukjente navn og begreper å forholde seg til. Men Skovgaard-Petersen gjør hele veien bruk av de mange fortellingene om Muhammed, slikt som ekteskap og ektefeller – og sataniske vers. Hvordan disse er blitt gjenfortalt, endret, lagt til eller utelatt, fortolket og forklart opp gjennom historien gir en både spennende og lærerik, og ikke minst bilderik vev.

Få aktuelt bokstoff fra Vårt Land til din e-post. Meld deg på vårt nyhetsbrev her:

* indicates required

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur