Ingen uttrykker vår kaotiske og skremmende samtid bedre enn Ali Smith

Aldri før har vel betegnelsen samtidslitteratur passet bedre enn på Ali Smiths enestående rike årstidskvartett. Ingenting du leser akkurat nå uttrykker vår kaotiske og skremmende samtid bedre. Og ingenting du leser akkurat nå er så lekent, morsomt og fullt av håp. Ingenting.

---

Bok: Roman

Ali Smith

Sommer

Oversatt av Merete Alfsen

Forlaget Oktober 2021

---

Mindre ensom

For noen uker siden satt jeg en natt og våket over min døende Pappa. Da jeg noen dager før fikk beskjed om at tiden begynte å nærme seg ble jeg stående foran bokhyllen min. Jeg kjente at jeg trengte en bok, om det så var bare for at den skulle ligge i bagen min. Jeg tok ut Ali Smiths uleste roman Høst (2018), hennes første bok i årstidskvartetten. På sitt rare vis utstrålte boka en trygg varme, noe som gjorde at det akkurat var den som ble med på en av disse vanskeligste reisene i livet.

Litteraturen strakte seg mot meg.

—  Hilde Slåtto

Natten jeg våket over min døende Pappa, åpnet jeg Høst og begynte å lese i halvmørket. De første sidene handler om gamle Daniel Glück, som dør. Han skylles opp på en strand, som en punktert og oppblåst fotball. Med munnen full av sand. Med en kropp som er eldgammel og som sakte blir yngre igjen. Det var så utrolig vakkert og så enestående lekent skrevet. Litteraturen strakte seg mot meg, gjorde det mulig for meg å være i det halvmørke rommet, litt mindre redd og litt mindre alene.

[ Kittelsens muntlige poesi ligner ingen andre i samtiden ]

Samtidsvitne

Er det mulig å skrive godt om det som skjer oss akkurat nå? De fleste forfattere tjener på å få litt avstand til stoffet sitt. Tygge på det, gi det en høyere himmel og en lengre tanke. Bare se på flere av koronabøkene som har kommet ut. Mange er for ubehagelig nærsynte og kunstneriske uforløste. De er vonde å lese fordi krisen vi alle opplever blir trivialisert i en halvgod, ufordøyd form.

Skotske Ali Smith, derimot, er en forfatter som bare blir bedre av å kna sammen det stoffet som omgir oss akkurat nå. Med sin sprudlende, skakke, kloke, dypt politiske og humanistiske litteratur har Smith lenge blitt sett på som en forfatter som er på et helt eget litterært nivå i Storbritannia. Men med årstidskvartetten Høst (2018), Vinter (2019), Vår (2020) – som hun nå kroner med romanen Sommer (2021), overgår hun faktisk seg selv.

[ Bernardine Evaristo har skrevet en enestående feministisk flettverksroman ]

Røntgenblikk

Høst handler om den eldre komponisten Daniel Glück og hans nabo, den lille jenta Elisabeth, og deres nydelige vennskap. I Vinter tar naturbloggeren Arthur med seg den ulovlige innvandreren Lux, som han nettopp har møtt på en bussholdeplass, til morens enorme herregård i Cornwall, for å feire jul. I Vår prøver filmregissøren Richard, som nettopp har mistet en kjære venn og kollega, å legge seg foran et tog. Men togene uteblir. Og i Sommer møter vi 16-årige Sacha som ikke får sove om natten fordi hun ser for seg brannene som herjer i Australia, mens den 13-årige übersmarte lillebroren Robert, bruker alle sine krefter på å være ironisk til alt og alle.

Smith er ikke i tvil; det finnes håp og det er i kunsten.

—  Hilde Slåtto

Med fantasi, kløkt, lekenhet og et særdeles åpent og nysgjerrig blikk diskuterer og analyserer Smith vår samtids store utfordringer som polarisering, klimatrussel, emigrasjon, rasisme, avhengigheten til smarttelefonene og epidemi i et post-brexit-rammet Storbritannia. Splittelsen og bitterheten syder og gir en enorm grobunn for håpløshet i alle leirer. Smith er ikke i tvil; alle er rammet og alle er tapere. Men hun er heller ikke i tvil; det finnes håp og det er i kunsten.

Pustehull

Om hun henviser til Shakespeare eller Dickens – noe hun egentlig gjør i nærmest alle sine romaner. Eller løfter frem glemte kunstnere som den britiske popkunsteren Pauline Boty eller den italienske dokumentarfilmskaperen Lorenza Mazzetti, er virkningen den samme; kunsten er et pustehull og et speil. Det er det stedet som snur opp ned på våre vante forestillinger og rister i oss. Men ikke minst er kunsten det stedet hvor en kan diskutere noe uten å måtte havne i det evinnelige svart-hvite splittende landskapet som vår samtid så destruktivt navigerer etter.

Forvandling

I Høst (2018), Vinter (2019) og Vår (2020), binder Ali Smith de tre romanene sammen med tynne, ganske løst knyttede tråder. I avslutningsromanen Sommer danner karakterer og hendelser, som opplevdes som frittstående i de tidligere romanene, et rikt og overraskende presist samtidsportrett, knyttet sammen med en enestående teknikk. Med sitt røntgenblikk er Ali Smith mer tilgjengelig enn noen gang. Aldri har jeg lest noe så energisk om vår kaotiske tid. Aldri har jeg blitt så håpefull av noe så håpløst. For det som står tydeligst igjen etter å ha lest disse fire bøkene er at krisetid er også en tid for endring og forvandling.

[ Vakkert og underlig om å gi den døde tilbake til døden  ]

Kunstverk

Et sted mot slutten av Sommer skriver Ali Smith noe som fester seg i meg. Grace, moren til tenåringene Sacha og Robert, får ikke ut av hodet en skulptur av kunstneren Barbara Hepworth, som hun nettopp har sett hos den gamle mannen Daniel Glück. Og hun tenker: «Det er kanskje det kunst er? Noe som gjør inntrykk på deg uten at du vet hvorfor».

Aldri har jeg lest noe så energisk om vår kaotiske tid.

—  Hilde Slåtto

Så enkelt, og så komplisert, er det med kunstverk som borer seg inn i oss. Det treffer, det går rett inn et sted i oss som er ordløst. Ali Smiths årstidskvartett er et slikt kunstverk, det gjør dypt inntrykk og kan ikke fullt ut destilleres eller forklares. Det jeg vet, er at det er litteratur som strekker seg mot oss og gjør oss litt mindre redde og ensomme.