Hvorfor leser vi litteratur? Svarene på det er vel like mange som det er lesere. Men da jeg er godt inne i romanen Jente, kvinne, annet blir jeg bardust minnet på hvorfor jeg elsker litteratur.
På vei mot suksess
Jente, kvinne, annet åpner med en beskrivelse av en gåtur langs Themsen i London. Regissøren Amma, som har vært i gamet i over 40 år, er på vei til premieren av sitt første teaterstykke på det prestisjefylte National Theater. Hun er livredd, yr og uhyre stolt over hvor langt hun har kommet, siden hun som ung, svart, lesbisk kvinne startet som en aktivist og rebell i teaterverdenen. Det interessante er at Bernardine Evaristo minner mye om sin karakter Amma. I 40 år har hun med sine åtte romaner jobbet jevnt og trutt med sitt aktivistiske prosjekt; å gi en stemme til de marginaliserte – de andre i samfunnet. Og slik Amma går sin store suksess i møte, ble Jente, kvinne, annet Evaristos store internasjonale gjennombrudd, da hun i 2019 mottok Bookerprisen som første svarte britiske kvinne.
---
Bok: Roman
Bernardine Evaristo
Jente, kvinne, annet
Oversatt av Kirsti Vogt
448 sider
Gyldendal 2021
---
Livsstrøm
Å entre romanen til Bernardine Evaristo er som å gå ut i en stillegående elv, med sterke understrømmer. Teksten, som kun har en håndfull punktum, har nemlig en helt særegen flyt og energi. Leseren flyter og hvirvler av gårde på tekstens strøm inn og ut av karakterenes tankerekker, tilbake til fortiden og inn i nåtid. Alt blandes sammen til et sømløst NÅ.
Å entre romanen til Bernardine Evaristo er som å gå ut i en stillegående elv, med sterke understrømmer.
— Hilde Slåtto
Romanen er en flettverksroman der 12 forskjellige svarte kvinners liv og historie flettes inn og ut av hverandre. De er forskjellige generasjoner, kommer fra forskjellige steder og har forskjellige bakgrunn, men livene deres er flettet inn i, og påvirker, hverandre. Denne livsstrømmen, som kan ligne på en moderne variant av Virginia Woolfs bevissthetsstrøm, skaper et stort og mangefasettert portrett av Storbritannia og hvordan det er å være svart og skeiv kvinne akkurat nå.
En sann litteratur
Det som virkelig gjør inntrykk er hvordan Jente, kvinne, annet er en litteratur som oppleves som sann. Slik er det å være et menneske. Og ikke minst; slik er det å være akkurat dette mennesket. Jeg tror på Amma som hele sitt voksne liv har stått på barrikadene som lesbisk, svart kvinne. Jeg tror på datteren Jazz, som må jobbe seg i hjel for å klare seg i en verden som har blitt hardere med Brexit, klimatrussel og boligmangel. Jeg tror på 93 år gamle Hattie som fortsatt driver gården sin og som på fødselsdagen sin skuer utover sin store, udugelige familie mens hun tenker på datteren hun fødte, og ble fratatt, da hun var 14 år. Jeg tror på barnebarnet Megan, som nå heter Morgan, som hele sitt liv har kjent seg annerledes og utenfor, men som erfarer at verden er klar for en som kjenner seg kjønnsløs.
Identitetens mange sider
Evaristo drar meg, via Kirsti Vogts svært presise og oppfinnsomme oversettelse, inn i de forskjellige kvinnenes liv, tanker, følelser og erfaringer. Denne metoden, der hver enkelt har en distinkt individuell stemme, skaper en litteratur som gir innsikt og forståelse for hvor mange sider et menneske har og hvor mange roller og kompromisser et liv inneholder. Ikke minst viser også denne livsstrømmen hvordan rasisme, misogyni, homofobi, transfobi, kolonialisme, klasseforskjeller, generasjonskløfter og kulturkollisjoner har skapt og fortsatt skaper den skadelige ideen om et «vi» og «de andre». Men det er også en aktivistisk litteratur som har en tro og en vilje til å overskride denne stivnende og utdaterte ideen.
Evaristos feministiske flettverksroman er en rasende, humoristisk og varm leseropplevelse. Den er elegant i sin polyfone form og spekket med litterært talent. Men ikke minst er det en roman som minner meg på at å lese er en aktiv handling, og en måte å ta del i verden på.