Munken bak mindfulness er død – ble nominert til fredsprisen av Martin Luther King jr.

En av etterkrigstidens mest kjente religiøse ledere ble lørdag fulgt i graven av tusener av munker og disipler i Huế, den gamle keiserbyen i Vietnam. Thích Nhất Hạnh ble 95 år gammel. I løpet av sitt lange liv ble han en verdenskjent fredsaktivist – og den som introduserte vesten for meditasjonsteknikken mindfulness.

– Thích Nhất Hạnh utviklet buddhismen til å bli global, konstaterer Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet.

Tvunget i eksil

Født i 1926, og ordinert som munk som 16-åring, trådte Thích Nhất Hạnh fram i offentligheten under Vietnamkrigen som pågikk i årene 1957–1975. Han markerte seg som en sterk, men omstridt politisk røst. Han var dypt engasjert i arbeid mot nød og fattigdom, og etablerte en skole for unge sosialarbeidere i Vietnam som fikk bredt nedslag.

Men hans kritikk mot å fortsette det militære sporet, falt ikke i god jord hos alle.

– Det førte til at mange så på ham som en sviker, forteller Lothe.

Thích Nhất Hạnh havnet dermed i eksil, men knyttet nå nye og viktige bånd til fredsaktivister andre steder i verden. I USA møtte han blant annet den katolske mystikeren Thomas Merton, og ikke minst Martin Luther King jr., som i 1967 nominerte ham til Nobels fredspris:

«I do not know any personality more worthy than this gentle buddhist monk from Vietnam», skrev King i brevet til Nobelkomiteen.

---

Thích Nhất Hạnh

• Zenbuddhistisk munk, lærer, forfatter og fredsaktivist.
• Født i 1926 i Huế, Vietnam, døde 22. januar 2022 i samme by.
• Myntet begrepet «sosialt engasjert buddhisme», og er kjent som grunnleggeren av mindfulness.

---

En som husker ham fra denne tidlige fasen, er den norske teologen Notto Thelle. Han var i Kyoto i 1970 under en konferanse som ble forløperen til Religioner for fred. Hit kom religiøse ledere fra hele verden, men Thelle minnes en stemning med «mye svada og svulstighet». Inntil en ung munk stilte seg midt på gulvet og begynte å tale. Dette var Thích Nhất Hạnh. Slik våknet forsamlingen.

– Det gjorde et kjempeinntrykk. Man følte at her var det en som var til stede, en som snakket om ting han visste fra erfaring, minnes Thelle.

[ Thích Nhất Hạnh, Carl Jung og Alistair Crowley er alle blant 1900-tallets største religiøse påvirkningsagenter ]

Mer enn selvrealisering

Thích Nhất Hạnh etablerte seg i Sør-Frankrike, der det som kalles «plommelandsbyen» ble hovedkvarteret til den zenbuddhistiske kommuniteten han grunnla.

Helt sentralt i bevegelsen står en praksis som de siste tiårene har fått mye omtale langt utenfor religiøse kretser: mindfulness, også kjent som «oppmerksomt nærvær». Dette er en meditasjonsteknikk med dype røtter i buddhismen, men som Thích Nhất Hạnh og hans bevegelse har utviklet og introdusert også for et vestlig publikum.

– I Vesten er dette blitt omfavnet av sekulære, og gjort til et verktøy løsrevet fra sin sosiale og metafysiske sammenheng. Men Thích Nhất Hạnh var opptatt av at dette handlet om etisk selvrefleksjon, om å være bevisst sine holdninger og tanker, sier Lothe, og legger til:

– Kun å være opptatt av eget velvære, og å ha det godt med seg selv, blir en slags karikatur av mindfulness sett fra hans ståsted. Det å bry seg om andre og se forbi sin egen nesetipp, var en sentral del av hans forståelse av meditasjon og buddhisme.

Slik kan vi også begripe navnet på bevegelsen han grunnla, internasjonalt kjent som The Order of Inter-being.

– Vi eksisterer ikke som noe isolert, men i relasjon til andre vesener, til jorden, himmelen og solen. Vi er mer enn vårt begrensede «jeg», sier Lothe.

Thích Nhất Hạnh var opptatt av at mindfulness handlet om etisk selvrefleksjon.

—  Egil Lothe, generalsekretær

[ – Menneskerettighetene kalles jo gjerne for et vestlig prosjekt, men det er jo ikke minst østlige figurerer som har levd dette, sier Michael Stausberg ]

Brukes i terapi

Også psykologien har fattet interesse for mindfulness.

– Dette begynte i USA på 1980-tallet, og skjøt fart fra tusenårsskiftet, forklarer Jon Vøllestad, som er psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen, og en av dem som har tatt dette i bruk i Norge.

Kort fortalt legger mindfulness vekt på to ting: Å være til stede i øyeblikket, og å ha en aksepterende, ikke-dømmende holdning til det man erfarer.

Dette er ingen kur mot alt, men jeg synes det er en spennende metode som tilfører noe nytt

—  Jon Vøllestad, psykolog og forsker

– Tanken er at dette kan øves opp, og at mennesker gjennom jevnlig systematisk trening kan bli i stand til å samle oppmerksomheten og innta denne åpne holdningen. Og dét kan være interessant når man skal behandle ulike psykiske plager – som kan handle om at man er fanget i negative tanker og sterke følelser, sier Vøllestad.

Det er særlig behandling til av angst og depresjon at mindfulness har vært tatt i bruk – en pasientgruppe som ofte vil prøve å kontrollere eller flykte fra det de opplever, ifølge Vøllestad. Forskere ved Universitetet i Oxford har derfor utviklet mindfulness-basert kognitiv terapi, et verktøy for å hindre tilbakefall av depresjon. Det er også blitt benyttet i møte med pågående depresjoner.

– Dette er ingen kur mot alt, men jeg synes det er en spennende metode som tilfører noe nytt. Ikke minst fordi man tidligere har vært veldig opptatt av å fjerne symptomer, men det viser seg altså, at også det å fremme aksept, kan bidra til å lindre plager, sier Vøllestad.

«Je suis le terroriste»

Kings forslag om å gi fredsprisen til Thích Nhất Hạnh førte ikke frem. Men 43 år senere – i 2010 – ble Notto Thelle kontaktet av en buddhist som lurte på om han, i kraft av å være professor ved UiO, på ny kunne foreslå Thích Nhất Hạnh til fredsprisen. Thelle formulerte en grundig anbefaling. Men valget falt på en annen: Kinesiske Xiaobo.

Thelle selv kaller Thích Nhất Hạnh for en «buddhistisk variant av Desmond Tutu», den nylig avdøde sørafrikanske biskopen som kjempet mot apartheid, og siden ledet landets Sannhets- og forsoningskommisjon.

Men nettopp forsoningstanken til Thích Nhất Hạnh, er kontroversiell, påpeker Thelle.

– Etter terrorangrepet i Paris sa alle «Je suis Charlie», men Thích Nhất Hạnh ba oss også om å si «Jeg er terroristen». Han identifiserte seg ikke bare med det vakre, gode og skapende, de lidende og de sultende, men også med morderne, krigsherrene og voldsmennene, sier Thelle, og mener et dikt av buddhistmunken understreker dette:

Jeg er frosken som svømmer lykkelig – men også slangen som sluker frosken

Jeg er det utmagrede barnet – men også våpenforhandleren

Jeg er flyktningepiken som kaster seg i havet etter piratenes voldtekt - og piraten som ødela hennes liv.

Den andre er ikke fienden

I diktet viser den siste linjen til situasjonen for de mange vietnameserne som flyktet med båt fra krigens elendighet.

– Dette er egentlig kjempeprovoserende for alle som vet hvor viktig det er for et offer at ondskap blir nevnt med sitt rette navn, at rettferdighet skjer fyllest, og at forsoning ikke er å late som om ingen ting har skjedd. Slik jeg leser Thích Nhất Hạnh, er ikke poenget å bagatellisere urett eller mene at passiv aksept er en løsning. Hans anliggende var at vi ikke må glemme at en virkelig forsoning betyr at vi alle – overgriper og offer, krigsherre og flyktning – på en eller annen måte er vevet inn i hverandres liv, sier Thelle, og forklarer at dette gjenspeiler en grunnleggende visjon i Mahayana-buddhismen:

– Det er ikke den andre som er fienden, men hatet, umenneskeligheten og raseriet. Det er ikke mennesker som er våre fiender – dreper vi dem, hvem skal vi da leve med, spurte munken.

Å se på seg selv med et barmhjertig blikk

Thích Nhất Hạnh skrev over 100 bøker, mange av dem oversatt til norsk. Blant de mest kjente er Lotusen i ildhavet som utkom på Pax forlag allerede da Vietnamkrigen pågikk, og Være fred, som kom på norsk i 1990.

Et par av titlene røper også hans interesse for andre religiøse tradisjoner. I Living Buddha - Living Christ og Going Home: Jesus and Buddha as Brothers fremstilles Jesus som en visdomslærer, forklarer Notto Thelle, som mener buddhistmunken på den måten har bidratt til å trekke fram et perspektiv som ellers lett glemmes i en del kristen forkynnelse.

En virkelig forsoning betyr at vi alle – overgriper og offer, krigsherre og flyktning – på en eller annen måte er vevet inn i hverandres liv.

—  Notto Thelle, teolog

Han tror også at interessen for mindfulness har ført til en fornyet tenkning rundt hvordan man bearbeider sorg og vanskelige erfaringer – også i kristne sammenhenger.

– En del kristen fromhet har vært ensidig opptatt av synden, slik at følelsen av uverdighet og skam til tider har dominert. Vi kan ha gode grunner til både skyld og skam, og tilgivelsen er helt sentral. Men en ensidig konsentrasjon om menneskets svakhet sitter igjen hos noen som selvforakt og falsk skyldfølelse, sier Thelle og sier mindfulness markerer sterkere at man skal se på seg selv med et barmhjertig blikk:

– Det kan føre til en selvbesinnelse som ikke lammer, men åpner for forandring, sier Thelle, og mener samtidig at mindfullness i bunn og grunn er et nytt navn på gammel kunnskap som finnes i mange meditative tradisjoner. Han nevner både Acem-meditasjon og den kristne «lønnkammer»-tradisjonen, der stillhet og ettertanke er viktig:

– Dette handler om å gi seg selv anledning til å være oppmerksomt til stede i sitt eget liv. Dette er grunnleggende.

[ Forsker: – Åndelighet er underkommunisert i terapirommet ]

Fornyet buddhismen

Utfordret han også sin egen tradisjon?

Ja, mener Egil Lothe, og sier klosterfellesskapet som han startet i Frankrike har en «mer renskåret» rituell form enn hva som er vanlig i vietnamesisk buddhisme. Thích Nhất Hạnh fornyet buddhismen ved at han plasserte det sosialetiske engasjementet i sentrum, mener Lothe:

– Allerede under Vietnamkrigen myntet han begrepet «engasjert buddhisme», for å understreke nødvendigheten av å kjempe mot fattigdom, nød og konflikter. Og det er nok dette han ville se på som det grunnleggende ved buddhismen, mens mye av det andre ble til «innpakning uten innhold».