Desmond Tutu er død: – Han kan ikke overvurderes

– Desmond Tutu bidro til at apartheid-styret fikk sitt banesår. Nelson Mandela er den store som vi husker, men Tutus innsats kan ikke overvurderes, sier Jon Magne Lund til Vårt Land.

Den tidligere Vårt Land-redaktøren har skrevet bok om frihetskampen i Sør-Afrika, som engasjerte mange i Kristen-Norge og ledet fram til valget av Nelson Mandela som president i 1994.

Med Bibelen i hånden var Desmond Tutu en utrettelig lederfigur i kampen for å avskaffe raseskillet i Sør-Afrika. I 1984 vant han Nobels fredspris for sin ikkevoldelige strid.

– Å tilgi er ikke det samme som å glemme

I 1995 ble erkebiskop Tutu oppnevnt til leder for Sannhets- og forsoningskommisjonen. Tutu feide ikke apartheid-tidens overgrep under teppet.

– Å tilgi er ikke det samme som å glemme, det er faktisk å huske – å huske, men ikke bruke retten til å slå tilbake. Det er muligheten til en ny begynnelse, lyder ett av sitatene som vil leve videre etter Tutu.

Målet var å få fram hva som hadde skjedd under de fryktelige årene, men også å bidra til at menneskene kunne forsone seg med det som hadde vært: Å holde fast ved at det var urett, men likevel klare å legge det bak seg.

Kommisjonen har vært omdiskutert, men var nødvendig, mener Jon Magne Lund.

– Sør-Afrika trengte at dette forferdelige ble tatt fram på en måte som gjorde dem i stand til å komme seg videre. I ettertid har mye gått galt på grunn av korrupsjon og vold, men i en overgangsperiode bidro den til et forsonende møte mellom overgripere og de som var blitt skadeskutt, sier han.

[ Syv tidligere generalsekretærer i Mellomkirkelig råd minnes «den lille store kjempen» ]

Statsledere hyller Tutu: Sjelden har en fredspris vært riktigere

2. juledag hyller en rekke statsledere avdøde Desmond Tutu, deriblant Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa:

– Tutus dødsfall er enda et kapittel av sorg i vår nasjons farvel med enestående sørafrikanere som har testamentert et frigjort Sør-Afrika til oss. Erkebiskopen var en ikke-sekterisk, inkluderende forkjemper for universelle menneskerettigheter.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) minnes «et stort lite menneske som viste kraften i forsoning og tilgivelse». Sjelden har en fredspris vært riktigere, skriver han på Facebook:

– Tutu fortjente den, men ikke minst var tidspunktet avgjørende. Som erkebiskop i Cape Town fra 1986 ble Tutu en kraft for fredelig forandring i de siste avgjørende årene i kampen mot det hvite mindretallsregimet.

Tett kontakt mellom norske og sørafrikanske kirker

Det var tett kontakt mellom norske og sørafrikanske kirker i kampen mot apartheid. Trond Bakkevig var generalsekretær i Mellomkirkelig råd – Den norske kirkes «utenriksdepartement» – fra 1984 til 1993.

Han minnes sitt første møte Tutu i Norge i 1984. De to skulle gå gjennom Slottsparken, fra hotellet til Tutu og over til Utenriksdepartementet:

– Da sa han at han ville opp på Slottet for å ta på bygningen. For ingen svarte i Sør-Afrika kunne komme så nær maktens bygninger. Da sa jeg til ham at «neste gang kommer du til å være på innsiden». Og det skjedde, da han fikk Nobelprisen, sier Bakkevig.

Kampen mot apartheid gjorde Tutu til en kirkeleder av internasjonalt format, fastslår Bakkevig. Han måtte ofre mye, men regimets forsøk på å få ham til å tie førte ikke fram:

– Tutu fant stadig underfundige måter å si det samme på. Han kommuniserte på en måte som var full av humor, men tydelig. Også var han fantastisk på prekestolen.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, og Oslo-biskop Kari Veiteberg er blant kristenlederne som 2. juledag minnes sin sørafrikanske trosfelle med takk.

Tutu om hvordan kristen tro kan forandre et samfunn

Også Jon Magne Lund møtte Desmond Tutu flere ganger. Den tidligere Vårt Land-redaktøren beskriver den avdøde biskopen som et følelsesmenneske. Det tror han var til hjelp i forsoningsarbeidet han ledet:

– I møte med forbrytere som sto fram, viste Tutus egne reaksjoner hvor forferdelig dette hadde vært. En gang da tidligere politifolk fortalte at de drepte svarte og brant dem på bål, så kastet Tutu seg over pulten han satt bak og sa: «Nei, nå orker jeg ikke mer».

At Tutu var en person «med masse følelser», kan ha hjulpet andre til å ta innover seg hvor forferdelig apartheid hadde vært og hvor nødvendig det var å komme seg videre, tror Lund.

Da Tutu besøkte Oslo i 2014, spurte Vårt Land ham om hva det er «ved den kristne tro som kan forandre et helt samfunn». Han svarte:

- At Gud sier: «du er min partner». Og når vi tror det, er vi i stand til å oppnå til og med det som tilsynelatende er umulig. For en lang stund virket frihet som en umulighet i Sør-Afrika. Men det var de som sa «Gud, vi vil være dine partnere, og vi skal strebe etter frihet». Og de brakte med seg frihet. Og det er det samme med andre ting. Vi kan skape fred, gjøre slutt på fattigdom, og gi mennesker frihet. Hvis vi tror at det er mulig.

– En utrolig from person, i ordets beste forstand

Trond Bakkevig beskriver Tutu som «from i ordets aller beste forstand». Det ga seg utslag i en kamp mot «alt som kunne true menneskeverdet», som varte til det siste, forteller han.

– Det var mye håp i Sør-Afrika da apartheid tok slutt, men siden har det ikke gått like bra. Ble han skuffet?

– Ja. Men han gjorde det klart at kirken fikk en annen rolle: Vi må være kritiske også til de nye som har makten. Det var aldri tvil om hans integritet. Og mye av den samme kampen tok han videre, når han engasjerte seg i homofiles og kvinners rettigheter, og i intererreligiøse spørsmål, sier Bakkevig.