Voldtatt og henlagt
Kan en rettsstat kan være bekjent av at politiets oppfatning av hvem som er en «verdig» og dermed også en «troverdig» voltektsutsatt fører til at etterforskningen av bestemte voldtektsanmeldelser systematisk nedprioriteres?
Hun ble overfalt om natten og utsatt for en brutal gjengvoldtekt. Kort tid etter denne traumatiske opplevelse ble hun lagt i jern og avvist av politiet. Begrunnelse: politiet fant henne ikke troverdig fordi hun fremstod som psykotisk. Et halvt år etter at hun ble voldtatt begikk hun selvmord. Rettsaken mot overgriperne ble først gjennomført etter hennes død.
Nesten hver tiende kvinne i Norge oppgir å ha vært utsatt for voldtekt. Bare et fåtall, én av ti utsatte, anmelder voldtekten til politiet. Halvparten av kvinnene som anmelder voldtekt opplever at politiet ikke etterforsker anmeldelsen deres.
I dag mangler kvinner i Norge et effektivt rettslig vern mot voldtekt og seksuelle overgrep. Riksadvokaten har instruert politiet om å prioritere etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd, men dette kommer fremdeles ikke til uttrykk i politiets faktiske prioriteringer. Riksadvokaten påpeker at politiet lar anmeldelser bli liggende uten aktiv oppfølging, eller at etterforskningen kan stoppe opp av uforklarlige grunner. Lang saksbehandlingstid fører til at bevisene forspilles, og gjør det vanskeligere å oppklare saken. Sannsynligheten for påtale og fellende dom blir dermed unødvendig lav. En lang saksbehandlingstid utgjør også en formildende omstendighet under straffutmålingen, slik at straffereaksjonen blir mindre streng enn den ellers burde vært.
