Villedning om israelske skolebøker

Kritikken av israelske lærebøker er lite troverdig. Tvert i mot viser israelske historiebøker bilder av palestinske flyktninger og utfordrer elevene til å tenke på deres lidelser.

Det er mye ved israelsk pensumlitteratur som ser kritisk på Israels historie med palestinerne, skriver kronikkforfatteren. På bildet løper israelske skolebarn i dekning under en terrorøvelse.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Conrad Myrland

Daglig leder, Med Israel for fred (MIFF)

Norske medier har de siste ukene satt fokus på hvordan nye palestinske skolebøker er mer ekstreme enn før. De fremmer jihad og motarbeider fred, konkluderer Aftenposten. Hundre eksempler fra dette årets skolebøker er samlet av instituttet IMPACT-se på engelsk, og 44 eksempler er også oversatt til norsk av Med Israel for fred (MIFF).

I Vårt Land 23. november forsøker Øyvind Wistrøm å avspore med å vende kritikken mot israelske skolebøker. Universitetslektoren anklager IMPACT-se for «tendensiøse påstander» uten å gi noen eksempler. Deres forskning på skolebøker i en lang rekke land blir tatt alvorlig over store deler av verden, og kritikk som ikke er underbygget med eksempler kan ikke tas seriøst.

Politisk agenda

Som sitt sannhetsvitne bruker Wistrøm en rapport av Nurit Peled-Elhanan fra 2012. Dette er kraftig foreldet informasjon. Bare 3 av 18 bøker i Peled-Elhanans rapport er fortsatt godkjent av israelske utdanningsmyndigheter som pensumlitteratur for skoleåret 2019-2020.

Wistrøm unnlater å nevne Peled-Elhanans politiske agenda. Hun har utmerket seg i årevis med demonisering av Israel og israelske ledere. I 2009 hevdet hun at Ehud Olmert og Ehud Barak «nyter å se barn dø». Hun har også antydet at George Bush fortjente å dø i angrepene på Twin Tower i 2001.

Også i 2012 var det mye å utsette på Peled-Elhanan sin rapport. Hun fremstiller kildematerialet feil, håndplukker eksempler som passer med hennes tese og utelater materiale som ikke stemmer. Hun tilbyr en ulogisk og skjev tolkning av eksemplene og presenterer en rapport med politisk agenda. Det gjør henne til en skolebokanalytiker med lite troverdighet.

LES OGSÅ: Israel reagerer kraftig på EU-krav om merking av produkter fra bosetninger

Lærer sameksistens

Derimot viser israelske historiebøker bilder av palestinske flyktninger og utfordrer elevene til å tenke på deres lidelser. I en bok heter det: «I tillegg må det ikke glemmes at siden 1967 har Israel kontrollert mer enn 3 millioner palestinske arabere, som ikke har noen statsborgerrettigheter og er underlagt styret til en militær okkupasjon.»

Boken Knowing History: Nationalism in Israel and Nations - Building a State in the Middle East bruker utrykket «Nakba» og forteller at palestinerne ble fordrevet av IDF fra områder under krigen i 1948. «Nakba» betyr «katastrofen» og er den arabiske benevnelsen på fordrivelsen av palestinerne og grunnleggelsen av staten Israel.

Israelske elever blir opplært i sameksistens med naboene. I en samfunnsfagsbok for niende klasse fortelles en historie om en syk, eldre palestiner som besvimer ved en israelsk kontrollpost. Elevene får i oppgave å drøfte hvilke verdier som bør styre soldatenes vurderinger. I faget «jødisk kultur» for åttendeklassinger får elevene opplæring i sameksistens mellom jøder og palestinere i Øst-Jerusalem. Et bilde av en palestinsk og jødisk jente som gir hverandre en klem beskriver de positive relasjonene som kan være.

Israelsk terror

Historien om da Israel ble opprettet blir ikke framstilt helt rosenrød. Noen angrep av jødiske grupper under krigen i 1948 blir omtalt som «terrorhandlinger», slik som bomber mot arabiske markeder i Jerusalem, bomber mot bolighus i Haifa og bomber mot sivile bygninger i Jaffa og Katamon. En bok forklarer hvorfor Deir Yassin-massakren er et mørkt kapittel i israelsk historie. Den var «en flekk på Israels kamp for overlevelse og uavhengighet», og skapte følelser av «forferdelse og avsky» blant jødene i Israel. En hel bok med tittelen Uavhengighet og Nakba forteller om hendelsene i 1948 fra to ulike historiske narrativer. På bokens forside er det bilde av palestinske flyktninger.

Holde tilbake midler

De siste årene har israelske skolebøker blitt stadig mer forståelsesfulle over for naboer. En positiv utvikling finner IMPACT-se også i skolebok-analyser i en rekke arabiske land, som Tunisia, Marokko og Jordan. Men for det eneste pensum som blir finansiert av Norge går det i markant negativ retning.

Dette har norske politikere mulighet til å endre hvis de har vilje til å legge press på palestinske myndigheter. Det burde vel være enkelt å støtte at Norge holder delbeløp av penger til palestinsk utdanningssektor tilbake inntil det blir slutt på at palestinske niendeklassinger blir lovet 72 jomfruer dersom de gir sitt liv i jihad for Allah? Eller skal norske skattebetalere måtte finne seg i å finansiere skolebøker som fremstiller jødiske israelere som «Satans tjenere»?

LES MER:

Én av fire europeere har antisemittiske holdninger

Netanyahu tiltales for korrupsjon: Nekter for å ha gjort noe galt

Amnesty: Knebler palestinske røster i parlamentet