Flere lovendringer, lovforslag og reguleringer i Knesset bidrar i økende grad til å begrense ytringsfriheten til palestinske folkevalgte i den israelske nasjonalforsamlingen.
Det beskriver Amnesty-rapporten Elected but restricted: Shrinking space for Palestinian parliamentarians in Israels Knesset, som legges fram onsdag.
– Et demokratisk problem
– Amnesty mener kritiske røster i Knesset på denne måten blir kneblet og hindret i å tale det palestinske folkets sak. Det er et stort demokratisk problem når flere diskriminerende lover krymper ytringsrommet til palestinske parlamentarikere ganske dramatisk, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.
Rapporten kommer knappe to uker før nyvalg i Israel 17. september, etter at statsminister Benjamin Netanyahu ikke klarte å danne en samlingsregjering med parlamentarisk flertall etter vårens valg.
Israelske arabere, også kalt palestinske israelere, utgjør rundt 20 prosent av Israels befolkning. Som alle andre israelske borgere har de rett til politisk deltakelse og representasjon.
LES OGSÅ: Avviser høyreekstremister
Ved valget i april fikk en splittet Fellesliste for arabiske partier kun inn ti representanter av totalt 120 plasser i Knesset. Før valget om to uker er imidlertid de fire arabiske partiene blitt enige om å danne en felles liste, i et forsøk å sikre seg flere representanter.
Uansett kan de palestinsk-israelske parlamentarikerne vente seg et trangere ytringsrom enn sine jødiske kolleger i nasjonalforsamlingen, ifølge Amnesty-rapporten.
Omstridt nasjonalstatslov
Knesset vedtok i fjor sommer en nasjonalstatslov som innebærer at arabisk ikke lenger har status som offisielt språk, og at «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk».
– Loven fastslår i realiteten at det finnes en gruppe av befolkningen som står foran andre, annenrangs borgere. Amnesty mener en lov der bare den jødiske befolkningen regnes som fullverdige, bør trekkes tilbake, sier John Peder Egenæs.
LES MER: Støtter seg på Putin og Trump
Netanyahu kjempet fram den omstridte loven i koalisjon med sterkt høyreorienterte jødiske partier. Han har sagt at «Israel ikke er en stat for alle, men bare for jøder», og at palestinske politiske partier prøver å utslette den israelske staten.
Netanyahu gjentok senest søndag sitt løfte om å legge bosetningene på den okkuperte Vestbredden under israelsk suverenitet. Han skjøt imidlertid tidligere i sommer ned et forslag fra den ytterliggående Knesset-representanten Bezalel Smotrich, som vil at Israel som jødisk stat skal styres etter de hellige skriftene i Toraen.
LES MER: Norsk Israel-kritikk
Anklaget for forræderi
Amnesty hevder at israelske myndigheter de siste årene har trappet opp en splittende retorikk mot minoriteter og marginaliserte samfunn, for å undergrave legitimiteten til representanter som kjemper for den palestinske minoritetens rettigheter. Arabiske Knesset-medlemmer som har kritisert Israels politikk er ifølge rapporten blitt stemplet som svikere og utenlandske agenter, med krav om å bli tiltalt for forræderi.
– De har truet og svertet palestinske og israelske menneskerettsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner, samt internasjonale grupper som Amnesty, heter det i rapporten.
LES OGSÅ: LO vil boikotte
Flere av begrensningene mot ytringsfriheten knytter seg til Israels antiboikottlover, som innebærer restriksjoner mot å støtte den internasjonale BDS-bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner mot Israel.
