Vi må unngå «kirkelig kannibalisme»
REKRUTTERING: Både prester og diakoner er ettertraktede yrkesgrupper i Den norske kirke. Vi spør oss derfor: Hvorfor vil diakoner heller være prester?
«Vi ser at Den norske kirke trenger flere prester, men kirken trenger også diakoner», skriver Eilev Erikstein og Kari Jordheim.
Lars Flydal
I forbindelse med en vigsling av to nye diakoner, ble to gamle pratende om det som skjer i det kirkelige arbeidsmarkedet om dagen. Et trekk i tida er at flere diakoner blir prester. Siden 2006 har diakoniutdanningen vært et masterstudium, og dette gjør at en overgang fra diakonprofesjonen til presteprofesjonen er enklere enn før. En diakon trenger halvannet til to år med deltidstudier og praksis for å få en «rett stola», i motsetning til diakonens, kateketens og kantorens skråstilte.
Hvorfor vil diakoner bli prester?
Vi vet om rekrutteringskrisen i kirken. Det gjelder alle faggrupper, selv om det er mest snakk om teologer nå. Utlyste diakonstillinger flere steder i landet mangler også kvalifiserte søkere, noe som fører til at diakonstillinger gjøres om til diakoniarbeiderstillinger som ikke setter spesielle krav til utdanning og kompetanse. Både prester og diakoner er altså ettertraktede yrkesgrupper i Den norske kirke. Vi spør oss derfor: Hvorfor vil diakoner heller være prester?
