Stine Willum Adrian

Lektor i teknoantropologi ved Aalborg Universitet og leder for forskningsprosjektet 'Technologies of Death and Dying at the Beginning of Life'

Tirsdag 26. mai ble Norges bioteknologilov liberalisert på en rekke punkter. Deriblant gravide kvinners tilgang til fosterdiagnostikk og enslige kvinners rett til behandling med sæddonor.

Kritikere har allerede spurt seg om dette vil gjøre Norge til et sorteringssamfunn, slik som i mitt hjemland, Danmark. Vil tilgang til mer fosterdiagnostikk føre til at flere avslutter graviditeten? Vil det bli født færre barn med funksjonsnedsettelse? Og vil støtteordningene til barn med funksjonsnedsettelser og deres foreldre bli dårligere?

Premisser

Det høres kanskje voldsomt ut, men sorteringssamfunnet er ikke nytt. Om man vil det eller ei, er sortering en av grunnsteinene i velferdsstaten. Alle de skandinaviske landene har historier om tvangssterilisering og reproduktiv umyndiggjørelse i den gode saks tjeneste.

Derfor er det god grunn til å reflektere over hvorfor man hovedsakelig fokuserer på at fosterdiagnostikk skaper sortering i Norge. Hvilke premisser baserer vi sortering på? Hvilken betydning får sorteringen for de som er involvert i å utføre eller leve med den? Og hvilke konsekvenser har måten vi debatterer sortering i samfunnet på, for dem som er i sentrum av sorteringshandlingen – som for eksempel kvinnen som avslutter en ønsket graviditet?

LES OGSÅ: Nå blir Norge likere resten av Norden – dette kan den nye bioteknologiloven bety

Eugenikk var en del av sosialpolitikken

At Norge som stat først nå utfører en befolkningspolitikk som sorterer borgere (som kritikerne av loven vil mene), kan det stilles spørsmål ved. Sorteringssamfunnet har historiske røtter. I velferdsstaten går sortering tilbake til 1930-årene, da eugenikk var formulert som en del av sosialpolitikken. Eugenikk er læren om å forbedre en befolknings biologiske kvaliteter gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. For å sikre fellesskapet, begynte man altså å forbedre folkehelsen gjennom eugenikk.

Men befolkningsmessig sortering er ikke bare knyttet til eugenikk, og spørsmålet er minst like aktuelt nå. Et eksempel fra i dag, som i offentligheten sjelden blir diskutert som sortering, er at man i Norge og alle andre europeiske land har grenser for hvem som får krysse landegrensen, bosette seg og få hjelp. Vi anvender ikke bare etiske og juridiske grenser når vi sorterer. Fysiske og nasjonale grenser stopper migranter og flyktninger på daglig basis. Mange av dem drukner i Middelhavet på vei mot Europa.

Enslige kvinner har også blitt sortert bort

Et annet eksempel på sortering som sjelden blir tatt med i sorteringsdebatten, men som ofte blir kategorisert som en diskusjon om barnets beste, er den delen av bioteknologilovgivningen som inntil tirsdag 26. mai gjorde det ulovlig for enslige kvinner å få tilgang til fertilitetsbehandling. Til tross for at forskning viser at barn av enslige klarer seg like godt som andre barn, blir enslige kvinner først nå regnet som potensielle foreldre. Hvem som inkluderes og ekskluderes i diskusjonen om sortering, er dermed med på å forme det moralske landskapet, hvor noen menneskers liv og verdi blir satt i sentrum, mens andre blir utelatt og usynliggjort.

Kraftig sortering pågår i Danmark

Selv i Danmark, som ofte løftes frem som skrekkscenarioet av et sorteringssamfunn, vet vi altfor lite om hvordan det er å være delaktig i sorteringer i forbindelse med fosterdiagnostikk. Det til tross for at Danmark var et av de første landene i verden som i 2004 tilbød alle gravide fosterdiagnostikk i graviditetsuke 12 og 19, og at mer enn 95 prosent av gravide kvinner i dag tar imot fosterdiagnostiske tilbud. At det eksisterer kraftig sortering vet vi. Etter at det landsdekkende programmet ble introdusert, har antall barn som fødes med Downs, store hjertefeil og en lang rekke andre misdannelser og kromosomfeil, sunket. For i Danmark har det vist seg at de fleste graviditeter blir avsluttet hvis fosteret diagnostiseres med alvorlige misdannelser eller kromosomfeil.

LES OGSÅ: Egg-giver «Mari» jubler over ny lov – frykter ikke eggdonasjon blir «business»

Kvinner får ansvaret for sorteringssamfunnet

I den etiske debatten i Danmark er premisset for diskusjonen ofte at det er de gravide som ønsker perfekte barn, og at de derfor velger bort foster med misdannelser. Dette er et udokumentert premiss. Med dette argumentet glemmer man at det var staten som tilbød de gravide å bli undersøkt, og at medisinske begrunnelser står på spill. Med teknologien som tilbud, flytter ansvaret for sortering i den danske offentligheten seg til den gravide. At det er en forferdelig situasjon å bli satt i når man er gravid og venter ønskebarnet, blir som oftest helt glemt.

I praksis vet vi dog at det i dag er et stigende antall kvinner blant de som får avsluttet sin graviditet, som må få hjelp til å håndtere sin sorg gjennom Foreningen Spædbarnsdød. Vi vet at en del kvinner og par ikke bare sorterer bort et barn, de betrakter seg samtidig som foreldre til et barn som døde innen det virkelig fikk liv. Det er fullt mulig å være forelder, sørge og ha medansvar for at graviditeten ble avsluttet på samme tid.

Samtidig har man kuttet i velferden for familier som har barn med funksjonsnedsettelse. Om det er enda en av grunnene til at mange avslutter graviditeten, vet vi ikke noe om.

Vi må stille nye spørsmål på nye måter

At teknologien ikke er deterministisk og automatisk fører til sortering, illustreres av at teknologien i andre vestlige samfunn, som for eksempel USA, fører til andre beslutninger og færre senaborter. Utover det at enslige kvinner ikke vil bli sortert bort fra foreldreskap på grunn av deres sivilstatus fremover, vet vi fortsatt ikke hvilke konsekvenser den nye bioteknologilovgivningen vil få i Norge på sikt. Men for at de barna som fødes med misdannelser og kromosomfeil ikke skal ende med å bli betraktet som en byrde for samfunnet, og at de gravide som avslutter en graviditet etter at fosteret er diagnostisert kan få den nødvendige hjelp, må vi stille spørsmål ved sortering på nye og andre måter enn vi har gjort til nå.

Det er på tide å undersøke de befolkningsmessige sorteringstiltakene i samfunnet. Vi må undersøke dem i langt bredere forstand enn kun opp mot fosterdiagnostikk, og vi bør se mye nærmere på praksiser. Uansett om sorteringen er i hendene på den gravide, legen, jordmoren eller myndighetspersonen som ender med å gi en asylsøker avslag, så har vi bruk for refleksjon og overveielser over hvilke konsekvenser sortering fører med seg.

LES MER:

Mens ja til eggdonasjon vinner overskriftene, henter helseministeren frem den skjulte seieren: At solid flertall satte grenser for surrogati

Marte Wexelsen Goksøyr: «Down syndrom ikke er en sykdom. Det er en identitet»

Faktisk.no: Halvparten så mange barn fødes med Downs etter lovendring