Olaug Bollestad

Landbruks- og matminister

I Vårt Land 24. juni minner Anne Storberget oss på Vinje sin folkekjære tradisjonsvise Blåmann. Storberget mener dagens norske husdyrhold har fjernet seg fra Vinje og Blåmann sin verden. Jeg mener hun tar feil. Den norske bonden har mye det samme forholdet til dyrene sine i dag som Vinje hadde til sin Blåmann.

Vinje sine år i barndommen og ungdommen som gjetergutt lærte ham å respektere og bli glad i husdyra. Samtidig ga det ham del i en dyp realisme: Vi holder husdyr for at folk skal få mat og livberging.

Den norske bonden vil at husdyrene skal ha det godt

De samme holdningene – og realismen – møter jeg i dagens norske husdyrhold. Den norske bonden vil at husdyrene skal ha det så godt som mulig den tida de lever. Det ligger ingen motsetning i å være glad i og stelle godt med dyr som vi har først og fremst for å gi oss mat – slik enkelte synes å tro.

De samme holdningene er grunntonen i Dyrevelferdsloven, der det understrekes at vi skal ha respekt for dyrene. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, sier Dyrevelferdsloven. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

• LES OGSÅ: Kyllinger skal leke seg til bedre dyrevelferd

Vi er blant de strengeste i verden

De norske kravene til dyrevelferd er strenge. Faktisk blant de strengeste i verden.

Som samfunn må vi stole på at fagekspertisen er kompetent til å tale, gi råd og handle på vegne av dyrene. Årtier med forskning og utvikling har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk. Underveis har vi gjort forbedringer som forbud mot halekupering, krav om kastrering utført av veterinær, madrass til kyr, løsdrift, beitekrav, miljøberikelser, brannvarsling og lysforhold.

Smittsomme dyresykdommer som innebærer store lidelser for produksjonsdyr verden over, er i stor grad utryddet eller forebygget i Norge. God helse og avl på dyra, har gjort oss ledende innen dyrevelferd i global matproduksjon. Vi bruker minst antibiotika i matproduksjonen i verden. Og vi er i kontinuerlig utvikling.

Vi har gjort mye

Storberget henviser til Norun Haugens engasjement med Brennpunkt-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter. Hun skriver at jeg ikke har gjort noe for å rydde opp og få til endringer. Jo, vi har gjort mye for at de uakseptable forholdene som ble vist i Brennpunkt, ikke skal skje igjen.

Jeg har hatt en tett oppfølging sammen med næringen og Mattilsynet. En samlet svinenæring har etablert et dyrevelferdsprogram for å bedre velferden for svin. Jeg har gjort dette programmet obligatorisk for alle som driver med gris. Programmet stiller krav om obligatoriske veterinærbesøk, kontroll gjennom slakteriene og kursing av alle som håndterer grisen.

Familielandbruk, ikke industri

Anne Storberget henviser flere ganger til industrilandbruket. Det er en beskrivelse jeg kjenner meg lite igjen i. Det landbruket jeg møter rundt omkring i Norge, er et familielandbruk.

Familiene bor på gården sammen med dyrene. Ofte er alle i familien med i arbeidet. Jeg møter mange barn og unge som gleder seg over en oppvekst sammen med dyr. Akkurat slik Aasmund Olavsson Vinje gjorde. Det er mang en Blåmann rundt omkring på norske gårder!

LES MER:

Gud vil ikke at vi skal leve på bekostning av andre

Naturen har blitt fjern og abstrakt i hverdagen, sier filosof Arne Johan Vetlesen

Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår