Vi har en forferdelig arv!

Tusen takk til Sumaya Jirde Ali som orket, nok en gang, å sette foten ned og si stopp! Det koster. Et stopp som ikke bare gjelder Atle Antonsen, men hele vårt samfunn. Hver gang noen tør å si stopp, er vi et lite skritt nærmere det samfunnet de fleste av oss ønsker å leve i.

Denne saken har fått stor omtale, kanskje mest fordi den involverer to av våre mest kjente norske offentlige profiler. Men episoden på Bar Boca i Oslo er ikke unik, dette skjer hver dag på arbeidsplasser, i skolegårder, på puber, overalt hvor vi oppholder oss. Hver dag blir mange definert som annerledes og de treffes av små og store stikk om at de ikke er en del av fellesskapet. Til slutt kommer det til et punkt hvor det blir for mye. Når du da blir skjelt ut på offentlig sted, kun fordi du står der som deg selv, er det ikke innenfor grensen av hva man skal tåle, bite i seg og akseptere av sjikane.

Selv om det aldri skulle skjedd er det bra at Atle Antonsen tross alt har skjønt at han har tråkket over en grense for hva vi som samfunn ønsker å bli assosiert med. Nå har også riksadvokaten henlagt saken mot Atle Antonsen og med det sagt at hendelsen på baren i Oslo er innenfor hva man skal tåle av uønskede ytringer mot en selv. Det kan hende at mange er enig i denne vurderingen. Uten noen juridisk kompetanse, ville jeg nok selv ha tenkt annerledes.