Vi er alle sekulære!

Muslim, ateist, kristen aller agnostiker – vi er alle sekulære. Sannsynligvis er det en bedre forutsetning for dialog og felles møteplasser enn et religiøst hegemoni.

Publisert Sist oppdatert

Min kjære mormor var en munter dame med mye på hjertet. Mot slutten av sitt liv vendte hun for øvrig stadig tilbake­ til et noe dystert tema, nemlig at vi åpenbart nærmet oss endetiden. Tegnene var tyde­lige. Norge hadde blitt et ugudelig land, så nå kom nok Jesus igjen snart.

Jeg skal unngå både profetiske­ og psykologiske spekulasjoner om henholdsvis tidfesting av verdens undergang og hvordan vår egen påtrengende forgjengelighet påvirker vår forståelse av denne. Mye av det min mormor klaget over kan forstås som en del av den sekulariseringsprosessen hun var vitne til i løpet av sitt nær 90-årige liv: Det økende religiøse mangfoldet har destabilisert kristendommens hegemoni, den fremvoksende individualismen har bidratt til oppløsing av sosiale strukturer, og fornuften er kronet som eneste herre verd å tjene og tilbe. Mormor hadde ikke lest sekulariseringsteorier, men hun var en ivrig leser av aviser med apokalyptisk tilsnitt.

Hva betyr det at vi her til lands har blitt sekulære. For det har vi jo - eller? Kulturministeren kunne peke på tallenes klare tale i årets statsbudsjett: Bare i løpet av de siste 50 årene har Den norske kirke gått fra å ha en medlemsandel på 96 prosent av befolkningen, til 74 prosent.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP