Vantro på pilegrimstur
Jeg er ikke den eneste som vandrer uten religiøse motiver. Det kommer ikke uten dilemmaer.
PILEGRIM: Kanskje kjente vi også på en form for underlegenhet. Jeg har kjent på det samme i gudshus før
Illustrasjon, Sarah Gundhus Bøe
«A lot of people come on the Camino to recover from a break-up, you know», sa tyskeren og tok et tungt sigarettdrag. Vi måtte smile litt. Rett nok hadde et forhold nettopp tatt slutt. Det var smertefullt, som brudd alltid er. Men turen skulle ikke tjene som en simulering av Eat Pray Love.
For de uinnvidde: Filmen Eat Pray Love handler om en amerikansk kvinne som går gjennom en skilsmisse og legger ut på en større reise for å finne seg selv. På denne sjelereisen lærer hovedpersonen, Elizabeth, om bønnens kraft i India. Filmen kan godt kritiseres for den vestlige fremstillingen av østlig kultur. Den gjenspeiler imidlertid turismens kjerne, nemlig søken etter kultur, autentisitet og opplevelser.
Denne sommeren gikk tvillingsøsteren min og jeg et stykke av Camino de Santiago. Camino de Santiago er betegnelsen på en rekke ulike pilegrimsleder som fører til byen Santiago de Compostela nordvest i Spania. På 800-tallet ble de påståtte levningene av apostelen Jakob oppdaget der, og dermed vokste det frem en by oppkalt etter ham.
