Uro blant ansatte i prostiet
KVINNEPRESTMOTSTAND: Vi forventer at kirkens ledere stiller krav om lojalitet til de ordningene som vi prester er ansatt på – og legger til rette for forpliktende samarbeid.
PRESTETJENESTE: «Soknepresten i Giske sier nei til kvinnelig prestetjeneste, uten å ville tydeliggjøre hva dette betyr i praksis. Dette har skapt en uro blant kolleger og andre ansatte i hele prostiet», skriver kronikkforfatteren.
Erlend Berge
I 2020 vedtok Bispemøtet i Den norske kirke at ingen mannlige prester kan reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger. Det er en uttalelse som Norsk kvinnelig teologforening (NKTF) hilste og hilser med glede. Det var på høy tid at kvinners årelange erfaringer med forskjellige former for boikott fra mannlige kolleger, ble satt en stopper for. For arbeidsmiljøets skyld og for evangeliets skyld.
Men det er fortsatt fullt mulig for en som prinsipielt er motstander av kvinnelige prester å tjenestegjøre i Den norske kirke. Vi er selvsagt grunnleggende uenig i et slikt ståsted, men respekterer så langt et meningsmangfold i kirka. Spørsmålet er likevel hva dette gjør med arbeidsmiljøet – og med kirkas omdømme på lang sikt.
Uro blant kolleger
