Unødvendig strengt av Dokka
MOSTER: Den norske kirke er fri til å ikke høre på statsministeren. Men jeg er ikke sikker på at det er så klokt.
MOSTER, DOKKA OG STØRE: «Å fortsette samtalen blir uansett viktig: Hvordan skal relasjonen og kommunikasjonen mellom kirke og stat være i årene som kommer?» spør innsenderen. På bildet: Jonas Gahr Støre i anledning Moster 2024 - feiringen av at Kristenretten er 1000 år.
Sindre Deschington
«Etter opphøret av statskirkeordningen er Støre fri til å mene hva som helst om gudstjensten», skriver Åste Dokka i en kommentar i Vårt Land. «Men Den norske kirke er også fri til å ikke høre på ham. Stat og kirke har nemlig skilt lag», fortsetter Dokka. Bakgrunnen er statsministerens uttalelser og utfordring til kirken etter markeringen av kristenretten på Moster. Jonas Gahr Støre vil gjerne bli mer berørt når han går til kirken. Han vil også gjerne høre mer om Moster-arven, både i gudstjenester og prekener.
Det er en unødvendig streng forståelse av toregimentslæren som kommer fram i Dokkas kommentar. Som kirke skal vi gjøre våre egne prioriteringer, og den tolkende teologens selvstendighet skal selvsagt vektlegges. Men å hevde friheten i å ikke høre på hverandre inviterer til gjensidig arroganse hverken kirke eller stat er tjent med. Jeg vet ikke om Dokkas påstand er et uttrykk for en mer utbredt forståelse. Å fortsette samtalen blir uansett viktig: Hvordan skal relasjonen og kommunikasjonen mellom kirke og stat være i årene som kommer?
En kortvarig, behagelig lindring?
Bestill abonnement her
KJØP
