Ufine angrep på Tybring-Gjedde og Hustad - og en utfordring til flerkulturens forsvarere
Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har den siste tiden vært utsatt for ufine angrep på grunn av sine tanker om “det norske”. Fortjente de det? Og: Hvis innvandringen er bra for norsk kultur, kan vi finne konkrete eksempler?
Mange kritikere har vært saklige i denne debatten. Og jeg synes i grunn at Hadia Tajik selv har svart godt, om enn noe belærende.
Overraskende mange har likevel antydet at Tybring-Gjedde hadde en skjult agenda siden han stilte det famøse spørsmålet til muslimen Tajik (men da overser man glatt at han stilte spørsmålet også til den kritthvite, ikke-muslimske ministeren Inga Marte Thorkildsen). Det faller dermed på sin egen urimelighet. Dessuten: Tajik er en intelligent, tøff dame med ministerpost, og skal ikke "beskyttes" på denne måten. Hun klarer seg utmerket selv, og trenger ikke at noen spiller ut muslimkortet på hennes vegne.
De verste er likevel de som går til personangrep, trekker rasismekortet raskere enn sin egen skygge og bedriver bedriten stråmannsargumentasjon.
