Hanne Amanda Trangerud

Religionsviter og PhD-stipendiat ved UiO

Den 16. januar – på den såkalte National Religious Freedom Day – annonserte president Donald Trump et «historisk tiltak» for å beskytte retten til å be på offentlige skoler i USA. Trump og de andre deltakerne på pressekonferansen understreket gjentatte ganger at skolebønn er grunnlovsfestet, men at religionsfrihet i stor grad er blitt undertrykt i den offentlige skolen.

Kritikere har pekt på at Trump slår inn åpne dører: Barn og unge har allerede lov til å be på skolen. Og som utdanningsminister Betsy DeVos bemerket til pressen: «Så lenge det fins eksamener, vil det alltid være bønn i skolen.»

Tiltaket vil nok likevel ha innvirkning på synligheten av religiøse uttrykk, slik som bønn på offentlige skoler. Det gjelder både blant lærere og elever. Men den viktigste effekten av Trumps nye tiltak handler om symbolikk og propaganda.

Guds vrede

I 1962 erklærte amerikansk høyesterett at bønn i regi av offentlige skoler var i strid med den føderale grunnloven. Året etter fikk resitering av Fadervår og bibellesning i skolens regi samme dom. Selv om praksis i ettertid har variert mellom ulike skoler, ser mange konservative kristne på denne tiden som skjebnetimen da «USA kastet Gud ut av skolen». Sammen med økende sekularisering og umoral i samfunnet, toppet med legalisering av abort i 1973, har «forbud mot skolebønn» blitt et symbol på nasjonens religiøse frafall.

Ifølge mange evangelikale kristne har USA helt fra sin grunnleggelse stått i en spesiell relasjon til Gud: Nasjonen skulle være et lys i verden, og lydighet mot Gud har gjort USA til verdens mest velsignede, velstående og mektige land. Det nasjonale frafallet siden midten av 1900-tallet har imidlertid skapt genuin frykt for Guds vrede. I hvert fall er det dette bildet som en del innflytelsesrike evangelikale ledere i flere tiår har formidlet til vanlige menighetsmedlemmer for å få dem til å engasjere seg politisk.

LES OGSÅ: Trump mottatt med stormende jubel da nytt kristent nettverk ble lansert

Kraftig symbolverdi

Trump har visst å utnytte potensialet i disse forestillingene. Før valget i 2016 lovet han å stå opp som de kristnes og religionsfrihetens forsvarer, og han fikk god hjelp av sine evangelikale rådgivere til å finne hvilke saker han skulle løfte frem. Når vi nå nærmer oss et nytt presidentvalg, er det viktig for Trump å vise at han både har levert og vil fortsette å levere for å holde på disse velgerne.

Det nye tiltaket for å beskytte retten til bønn i den offentlige skolen spiller direkte på den kraftige symbolverdien som skolebønn har hatt for mange kristne. Ved å ta tak i dette gir Trump inntrykk av at han vil reversere den uheldige utviklingen som har funnet sted i USA de siste 100 årene. Tiltaket blir dermed en viktig del av Trumps valgpropaganda: Han (og bare han) er den som kan redde de kristne og deres verdier – ja, endog hele nasjonen fra undergang.

Ved valget 2016 var Trumps motto «Make America great again». Ved valget 2020 lyder det: «Keep America great». Endringen understreker at han har gjort det han lovte. Nå ønsker han fire nye år (og gjerne mer). For å opprettholde de troendes engasjement og sikre seg flere evangelikale stemmer i november, har Trump brukt illustrasjonen med at «trær trenger tid for å vokse»: Han har oppnådd svært mye, men hvis demokratene vinner valget til høsten, vil de rive ned alt.

Religionens forsvarer

Det er neppe tilfeldig at tiltaket for å beskytte retten til skolebønn kom på den nasjonale religionsfrihetsdagen. Trump og hans evangelikale ledervenner har lenge arbeidet med å forsterke bildet av at den liberale venstresiden i politikken gjør målrettede og ufine angrep mot kristne og deres tro, ikke minst ved å skyve Gud ut fra den offentlige sfære. Løsningen er Trump; han (og bare han) er religionsfrihetens forsvarer.

Samtidig er det noe paradoksalt ved det hele. Den nasjonale religionsfrihetsdagen er en minnedag for staten Virginias lov om religionsfrihet fra 1786, som i sin tur inspirerte den føderale grunnlovens klare skille mellom kirke og stat. Forfatterne av disse lovene argumenterte sterkt imot enhver form for statlig innblanding som kunne fremme én religiøs sekt eller ett religiøst uttrykk på bekostning av andre, samt undertrykke noen sin samvittighet eller utøvelse av egen tro. Den interaksjonen som nå finner sted mellom Trump og hans kristne støttespillere viser en allianse i utvikling der staten i økende grad utøver sin makt i det religiøses tjeneste – selv om motivet, fra Trumps ståsted, nok er overveiende instrumentelt.

LES OGSÅ: Hvem er USAs evangelikale? – Det handler om tro, forbruk og rase

Reduserer friheten

Selv om den viktigste effekten er propaganda, er tiltaket for å beskytte retten til bønn i den offentlige skolen ikke tannløst. Skolene kan nemlig miste sin føderale pengestøtte hvis de skulle finne på å hindre synlige bønnemøter eller deling av trosbudskap på campus. Et generelt tiltak mot mobbing kunne utvilsomt vært på sin plass – men som et tiltak «for religionsfrihet» er det større fare for at dette initiativet fra Trump bidrar til å redusere friheten fremfor å sikre mangfold og toleranse på sikt.

Trump har igjen vist at han er villig til å gi mye for å få fire nye år (og gjerne mer).

LES MER:

Kristen amerikaner: «Trump selger falske løfter til godtroende kristne»

Kristen-redaktøren refsa Trump i spaltene. No takkar han for seg