Les gjerne min forrige post først.
Jeg møter mange som lurer på hvorfor jeg mistet troen, og det mange antar er at dette skyldtes vonde opplevelser i barndommen. Fordømmende kristne er det mange av, det innrømmer også disse, og det må være grunnen til at jeg ble en frafallen. Dersom dette bare blir tatt opp og de kan demonstrere at det også finnes tolerante kristne, bør vel alt være i orden?
Dersom det er dette som tanken må jeg skal gi dem delvis rett. Jeg tror at svært mange som har mistet troen kan fortelle om strenge foreldre, om lange kjedelige gudstjenester hver søndag og et sterkt fokus på synd. Jeg kan i hvert fall fortelle om dette.
