Irene Solli

Tidligere nestleder Agder KrF

Det dundrende KrF-nederlaget i partiets hjertesak, menneskeverd og bioteknologi, har medført mye debatt i Vårt Lands spalter. Det er ikke rart. Jeg tar det som en bekreftelse på at saken betyr mye for mange, og at den berører.

Det som ikke sies

KrF har fått kritikk fra egne rekker gjennom innlegg fra tidligere KrF-statsråd Frafjord Johnson og tidligere sentralstyremedlem Ekeberg. Det som er mest interessant med svarene som kommer er det som ikke sies. Ingen av dem tar tak i hovedproblemet: Hvordan KrF selv gjennom sin håndtering har bidratt til å skyve partier og velgere fra seg, fremfor å bidra til større oppslutning om kampen for menneskeverdet. I stedet for å få flere allierte, har partiet nå skaffet seg langt flere motstandere, slik tidligere sentralstyremedlem Dag Sele skriver i sitt innlegg. Også Tarjei Gilje, redaktør i Dagen, gjør lignende betraktninger i sin leder lørdag 6.6.

Maktspill

Verken Lunde, Storehaug, Haukland eller Civita-leder Clemet forholder seg til dette. Sist ut er ni kvinnelige tillitsvalgte i partiet. Også de forholder seg tause til hovedpoenget:

Gjennom å bruke bioteknologi-saken i et maktspill bidro partiet til en polarisering som både endret debattklimaet, styrket liberalistiske krefter i flere partier og bidro til lavere oppslutning om en restriktiv linje i folket. Dette dreier seg ikke om retningsvalg, men om konsekvensene for saken. Når selv meningsfeller i Senterpartiet på Stortinget opplever det som vanskelig å være allierte med KrF, burde det få noen og enhver til å tenke seg om.

Også tidligere partikolleger og andre bekjente som vanligvis har sympati for partiets engasjement for menneskeverdet og en restriktiv linje, syntes etter hvert det ble vanskelig å stå bak partiets profilering og strategi i saken. Samvittighetskoden og sorteringsperspektivet har nok for mange fått en slagside, også inn i Stortingskorridorene.

LES OGSÅ: Nå blir Norge likere resten av Norden – dette kan den nye bioteknologiloven bety

Konsekvenser?

Det er forbausende at KrFs kvinnelige politikere ikke synes å være nevneverdig bekymret over dette. I stedet spør de om de som KrF-ere skulle ha forholdt seg tause i debatten om menneskeverd og bioteknologi.

Det er ingen som har bedt dem om å tie eller å ikke kjempe for saken. Spørsmålene som er blitt stilt, men som fortsatt ikke er besvart, har handlet om partiets strategi om å bruke makt og politisk spill som fremste våpen i kampen, fremfor alliansebygging og bærekraftige kompromisser.

Vi vet ikke resultatet av en annen strategi, men vi vet resultatet av denne; tap på alle punkter. Skal det virkelig ikke få noen konsekvenser for partiets videre arbeid med saken? Det vil ikke være mulig å ta igjen alt det tapte, men gjennom alliansebygging kan en flytte noen etiske merkesteiner. Da må tonen og strategien bli en annen. Det er dette som er hovedpoenget.

Kvinnesak

Vi må som kvinner, mødre og gravide gå foran og ikke kaste på hverandre dårlige holdninger eller vurderinger, eller i saklig debatt beskylde noen for å tvinge oss til taushet. At saken fortjener en stemme som våger å gå inn i de etiske dilemmaene med tydelighet og kunnskap er helt klart. En slik stemme vinner frem – uansett volum.

LES MER:

Dansk forsker: «Vi har sortert hele tiden – både i Danmark og Norge

Berit Aalborg: «Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange venner KrF har mistet i sluttspurten»

Faktisk.no: Halvparten så mange barn fødes med Downs etter lovendring