Sør-Afrikablogg: På besøk i boernes land

Boerne bekjente - og bekjenner - seg til den reformerte, kalvinistiske tro, og flyktet hit til den andre siden av jordkloden midt på 1600-tallet fra forfølgelse i sine hjemland. Motsatt av de senere ankomne briter, kom de ikke til Sør-Afrika som kolonialister eller imperialister, men som settlere og en sterk tro på seg selv som Guds utvalgte folk. De bar med seg en overbevisning om at Gud ved sitt forsyn hadde frelst dem fra undergang og ledet dem til et land som fløt av melk og honning, og som ved guddommelig bestemmelse tilhørte dem, og dem alene. De var, kan man si, sanne israelitter.

Det religiøse apartheid. De sentrale dogmer som skiller kalvinismen fra andre protestantiske trosretninger er troen på predestinasjonen – at Gud fra evighet av har forutbestemt noen til frelse og andre til fortapelse, samt troen på det guddommelige forsyn, opplevelsen av å stå under en spesiell kallelse og en streng religiøs disiplin av puritansk merke. Den reformerte kalvinistiske kirke er i dag majoritetskirke i Nederland, Sveits og Skottland. De franske hugenotter har som minoritet tradisjonelt også hatt stor innflytelse i Frankrike, og ofte dannet en politisk og kulturell elite.

I Sør-Afrika skulle kalvinismens trosforestillinger få sin høyst eiendommelige utviklingshistorie. For de troende som kom hit fra midt på 1600-tallet og utover, var det ikke vanskelig å finne bekreftelse for troen på at de var Guds utvalgte. Omgitt av hedninger på alle kanter var de de overlegne og velsignede, og historien i det følgende syntes, så lenge det varte, alltid å bekrefte dem i denne forestilling. For uten denne religiøse forestilling i bunnen ville Apartheid ikke vært mulig.