Si noe positivt om kirken
KIRKEHISTORIE: Selskapet er globalt. Avdelinger overalt, sykehus og herberger, barnehjem og skoler. Målet er nødhjelp, rettferdighet, fred og forsoning, fra fødsel til død. Jeg snakker om kirken. Du har kanskje hørt om den?
MIDDELALDEREN: – Selv om kirken forståelig nok har tatt flere oppgjør med seg selv, har mange et ganske svart bilde, skriver Bjørn Are Davidsen.
Sindre Deschington
Jeg fikk denne innledningen fra en som sikkert hadde den fra en annen. For i kirken deler vi på historiene – og historien. Dermed slipper vi ikke unna. Reaksjonen er spontan om jeg sier noe positivt. Hvorfor skjuler du det negative? Vil du virkelig være del av noe så mørkt?
For mange oppleves selvkritikk som et ideal, selv om søkelyset oftest rettes mot andre, særlig de med makt. Rettshistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde understrekte i høst i Vårt Land at «Oppfatninga har gått fra at kirka hadde rett i alt, til at de hadde feil i alt». Han mener vi trenger nyanser i synet på kirkens rolle i Norge. Kan vi rose den for noe? Bør vi?
Ja, kirken har lånt ut sin autoritet til alt fra fordømmelser til heksebrenning. Selv om den forståelig nok har tatt flere oppgjør med seg selv, har mange et ganske svart bilde.
