Sekulært alternativ

Med tanke på det stadig økende antallet etiske problemer og meningssøkende­ mennesker, er det nesten litt trist å lese hjemmesiden til Human-­Etisk forbund. Forbundets ­manifest Norsk Humanisme­ 2006 er riktignok ment som en kortfattet versjon av organisasjonens livssyn, men mangelen på substans er representativ for hjemmesidens øvrige innhold. For eksempel står at «samfunnet skal legge til rette for at ­individet skal leve et fritt og meningsfullt liv», men hva et meningsfullt liv består i og hvordan man når det, er opp til den enkelte å finne ut av. Med andre ord besvarer ikke organisasjonen etikkens spørsmål: Hvordan lever man et godt liv?

Jeg tror heller ikke en mer substansiell form for humanisme­ vil være et godt nok utgangspunkt for en. Den tradisjonelle humanismen som i all hovedsak ­baserer seg på en tanke om mennesket som fritt og uavhengig av sine omgivelser, er i dag med på å underbygge dagens individualisme og isolasjonismen denne medfører på et mentalt og emosjonelt plan. I tillegg tar ikke tradisjonell humanisme innover seg menneskets ubevissthet og hvordan samfunnsstrukturer, tekniske maskiner og kulturelle fenomener påvirker mennesket på et plan som ligger under dets bevisste tanker. Dette er noe etiske organisasjoner bør sette mer fokus på i en stadig mer teknologisk verden.

De tenkerne som etter min mening gir den beste forklaringen på den moderne verden og hvilke utfordringer som mennesket i denne står overfor, er Nietzsche og ­Deleuze og Guattari. I Moralens Genealogi forklarer Nietzsche hvordan grupper av mennesker som blir hindret ifra å utfolde seg, utvikler destruktive følelser som hat. Denne innsikten om menneskets medfødte drift mot utfoldelse og aktive karakter, og behovet for utfoldelse som dette skaper, er en innsikt et nytt livssyn er nødt til å ta innover seg.