Sårbarhet i Jesu navn
For meg er det så viktig å si til deg som har opplevd at noen rundt deg har tatt Guds plass, og kanskje dømt deg nedenom og hjem: Reis deg.
For få dager siden så jeg opp mot himmelen. Månen var synlig midt på dagen. Jeg holdt blikket en stund mot den blå horisonten. Det gikk opp for meg hvor nær solen og månen er hverandre – eller kanskje ikke? Et fly med fire jetmotorer fløy forbi månen mot solen. Det etterlot seg to striper. Akkurat som flyet ville fortelle oss at det hadde vært der. Jeg lukket øynene og satte meg ned på krakken utenfor landhandelen.
Fly? Jeg husker den gangen mor reiste til Mallorca. Jeg var liten gutt og livredd for at hun ikke skulle komme tilbake. Og, hva hvis flyet traff Gud eller Jesus? De bodde jo i himmelen. Som barn var himmelen et fast punkt. Et sted hvor Gud, Jesus og engler bodde.
Jeg kommer ofte tilbake til min mormor. Hun som satt ved kjøkkenbordet sitt med gitaren. Hun som så ofte snakket om Herren vår Gud. Jeg har ikke kjent noen siden som trodde så mye og ærlig på Gud som henne. Hun var jordnær, foldet sine hender, og gikk på eldretreff sammen med Elise. Dagmar het min mormor. Hun har lært meg mye om sårbarhet – noen ganger for mye.
