Politikk

Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff

Stigma, utestengelse og frykt er en stor del av hverdagen som rusavhengig i hovedstaden. Men hvilke endringer tror de rusavhengige at ny reform kan føre med seg?

Bilde 1 av 2

– Hva bruker du, da, spør stortingspolitiker Petter Eide (SV).

– Heroin, kokain, mumler «Mona».

Med smitteverns- og mottakssenter like rundt hjørnet, har området ved Brugata i Oslo blitt et tilholdssted for hovedstadens rusmiljø. Det er torsdag kveld den siste uken før jul. For få timer siden la regjeringens rusreformutvalg frem sitt forslag til en rekke endringer i norsk ruspolitikk.

«Et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk», var ordene helseminister Bent Høie brukte for å beskrive forslaget. «Den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie», sa Trine Skei Grande. Men hva mener menneskene på gaten om de potensielle endringene som kan revolusjonere samfunnets syn på dem?

Sammen med Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkopolitikk, tar Petter Eide (SV) turen ut i Oslos gater for å høre reaksjonene fra menneskene rusreformen treffer.

Kjernen i forslaget er å avkriminalisere rusmisbruk ved flytte ansvar for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Med
andre ord: Utvalget mener det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Derfor foreslår de å tilrette­legge helsehjelp for mennesker som trenger det.

– Å, svarer «Mona», overrasket av nyhetene om rusreformen:

– Det er bra. Det er veldig, veldig bra.

Samfunnsfiender

Knutsen er langt fra fornøyd med helsetilbudet for rusavhengige i dag.

– Det er ordentlig dårlig. Appa­ratet i dag er bygget opp i kriminaliseringstid. Det setter veldig klare grenser på hvor langt man kan gå for å hjelpe. Så jeg håper vi med «rusreformbriller» kan se mer rasjonelt på tiltakene og utvikle dem.

Han mener bedre helse­tiltak kan begrense kriminalitet, traumer og ulykkelige tilstander. Han er positiv til rusreform­utvalgets forslag, for i dag er situasjonen kritisk:

– Folk er redde, raner hverandre og behandles som fiender av samfunnet. Og de lever i et veldig skadelig utenforskap. Straff er kontraproduktivt, sier Knutsen.

– Det er det vi tenker endres hvis vi får disse lovendringene. Da øker trykket på å investere i helsetiltakene, skyter Eide inn.

– Derfor er vi veldig glad for at utvalget nå går for en avkriminaliseringsmodell, fortsetter Knutsen.

· LES OGSÅ: KrF og Frp skeptisk til egen regjerings rusreform: – Terskelen for å prøve narkotika kan senkes

Stor ståhei

Knutsen er på fornavn med alle rusbrukere vi møter denne kvelden. Selv har han tilbrakt flere år på gata, og tror tiltakene som nå foreslås ville kunne gjort stor forskjell for ham den gangen. Derfor er det er seierstemning når
Knutsen og Eide forteller nyheten til menneskene vi
møter denne førjulskvelden. Men det er usikkert om rusreformutvalgets forslag vil bli vedtatt, og når eventuelle endringer vil bli iverksatt til verks.

Derfor la Eide frem forslag om å innføre rettslig amnesti for rusavhengige samme dag som reformen kom. Forslaget er ment å iverksettes i påvente av behandlingen av rusreformen.

I dag er politiet lovpålagt å anmelde når de oppdager besittelse og bruk av ulovlige rusmidler.

– Dette kan føre til høye terskler for å melde fra politi og helsevesen i situasjoner der det er fare for liv og helse, forklarer Eide.

Derfor foreslår han å tilby rettslig beskyttelse til personer som gir rimelig assistanse til noen som er, eller som det er grunn til å tro er skadet, syk, i fare eller på annen måte ikke i stand til å ta hånd om seg selv i den gitte situasjonen.

Eide understreker at forslaget ikke går ut på å legalisere bruk av rusmidler, men å yte helsehjelp til mennesker som trenger det. Forslaget følger det som kalles «Good Samaritan Law» - etter modell fra USA, Storbritannia, Tyskland, Canada, Finland og Australia.

Straff senker terskelen

En politibil kjører sakte opp og ned sidegaten ved et kjøpesenter i sentrum av Oslo. Her møter vi «Hans», som tror den nye
reformen kan få positiv effekt, om risikoen for straff synker og muligheten for helsehjelp øker.

– Det kan bli mindre stressende
enn hvordan det er. Både med tanke på å bli tatt med besittelse
og bøter. Politiet er temmelig hissige på det. Alle løper overalt når de kommer, forteller han.

Hans mener frykten for straff kan senke terskelen for å ruse seg. Selv har 49-åringen unngått straff så langt. Men han kjenner på stresset ute på gaten, og mangelen på helsetilbud.

– Det er en mye større stressfaktor. Da blir det lettere å ta beroligende piller for å roe ned stresset, avslutter han.

(Dagsavisen)

Gina Grieg Riisnæs

gina.grieg.riisnas@dagsavisen.no

LES MER: •Organisasjoner på rusfeltet mener regjeringen bryter sin egen opptrappingsplan

Blå Kors støtter avkriminalisering av narkotika

Bruken av cannabis i TV-serier øker. Det kan virke normaliserende, mener forskere

---

Rusreform

  • Rusreformutvalget leverte 19. desember sin utredning til heleminister Bent Høie.
  • Utvalgets mandat har vært å forberede gjennomføringen av regjeringens rus­reform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
  • Dette innebærer at de som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal få hjelp, behandling og oppfølging i stedet for straff.
  • Utredningen sendes nå på høring til 2. april 2020, deretter skal den behandles i Regjeringen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk