Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff

Stigma, utestengelse og frykt er en stor del av hverdagen som rusavhengig i hovedstaden. Men hvilke endringer tror de rusavhengige at ny reform kan føre med seg?

Kjernen i Rusreformutvalgets forslag er å avkriminalisere rusmisbruk ved flytte ansvar for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Med andre ord: Utvalget mener det ikke hjelper å straffe rusavhengige. (Foto: Gina Grieg Riisnæs, Dagsavisen)
Kjernen i Rusreformutvalgets forslag er å avkriminalisere rusmisbruk ved flytte ansvar for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten. Med andre ord: Utvalget mener det ikke hjelper å straffe rusavhengige. (Foto: Gina Grieg Riisnæs, Dagsavisen)
Før jul la Rusreformutvalget fram 
sine forslag til hvordan 
regjeringens rusreform 
kan gjennomføres Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkopolitikk, 
tok turen ut i Oslos gater 
for å høre reaksjonene 
fra menneskene 
rus­reformen treffer. (Foto: Gina Grieg Riisnæs, Dagsavisen)
Før jul la Rusreformutvalget fram 
sine forslag til hvordan 
regjeringens rusreform 
kan gjennomføres Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkopolitikk, 
tok turen ut i Oslos gater 
for å høre reaksjonene 
fra menneskene 
rus­reformen treffer. (Foto: Gina Grieg Riisnæs, Dagsavisen)

– Hva bruker du, da, spør stortingspolitiker Petter Eide (SV).

– Heroin, kokain, mumler «Mona».

Med smitteverns- og mottakssenter like rundt hjørnet, har området ved Brugata i Oslo blitt et tilholdssted for hovedstadens rusmiljø. Det er torsdag kveld den siste uken før jul. For få timer siden la regjeringens rusreformutvalg frem sitt forslag til en rekke endringer i norsk ruspolitikk.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP