Fungerer vår rettsstat slik den bør? Det er god grunn til å stille det spørsmålet. Særlig nå på bakgrunn av det arbeidet privatetterforsker Tore Sandberg gjennom flere år har utført for å hjelpe personer som følte og føler seg maktesløse overfor det norske rettsvesen. Den siste, som ennå ikke er fullført, er Orderud-saken.
I den norske rettsstats kjølvann ligger det mennesker som har fått livet ødelagt på grunn av at de er dømt på indisier som seinere viste seg å ikke holde. Per Liland og Fritz Moen er eksempler på dette. Sistnevnte ble ikke frikjent før etter sin død.
En rettsstat kan neppe aldri bli optimal. Men i et demokratisk samfunn må den i det minste være åpen slik at nye momenter og nye opplysninger som kan ha betydning for saken, ikke avvises – eller at viktige dokumenter og funn nektes utlevert for ny etterforskning. Dette problemet har ikke minst Tore Sandberg og advokat Frode Sulland fått merke i forhold til det norske rettsvesen.
