Torhild Bransdal

Stortingsrepresentant (KrF)

Styrking av konvertitters mulighet til å få sin sak grundig vurdert har lenge vært en viktig sak for KrF. Derfor jeg glad for at regjeringen nå sender ut et forslag til endring i utlendingsforskriften på høring. Forslaget skal styrke retten til konvertitter om å få møte en saksbehandler i virkeligheten før et vedtak fattes.

Retten til å skifte tro

I vår del av verden tar vi det for gitt at staten, familien eller samfunnet forøvrig ikke griper til vold og diskriminering dersom noen skifter tro. Vi forventer at staten ivaretar våre rettigheter, men slik er det altså ikke overalt. Kampen for trosfriheten, om retten til å ha en tro, retten til å ikke ha en tro og retten til å skifte tro, har ofte vært en forsømt del av menneskerettighetspolitikken.

Foto: Peter Mydske

Et konkret eksempel fra Norge er at retten til å skifte tro, eller konvertering, har hatt behov for en økt sikring i møte mellom utlendingen og utlendingsmyndighetene. Vi kan ikke risikere å sende mennesker som flykter til Norge tilbake til forfølgelse, tortur eller død. Det har vært et sterkt behov for å tenke nytt rundt hvordan vurderinger av tro gjøres i de såkalte konvertittsakene.

Økende forfølgelse

Situasjonen til religions- og trosfriheten forverres i mange land. Ekstrem islam er den største drivkraften bak forfølgelse, men vi ser også en oppblomstring av hinduekstremisme i India med stadig flere angrep på kirker og pastorer. I flere kommunistiske stater, og tidligere kommunistiske stater i Asia har også grepet om religiøse minoriteter blitt strammet inn.  

 Verden er fylt av religioner og for de fleste mennesker er tro en viktig del av livet. Trosfrihet innebærer tre hovedelementer: retten til å ha en tro, retten til å skifte tro og retten til å utøve en tro. Det er særlig de som skifter fra en tro til en annen som opplever å få sin trosfrihet krenket. Noen blir ilagt bøter, arrestert eller torturert, andre mister livet. Og det kan være staten, familien eller samfunnet som står bak forfølgelsen. 

LES OGSÅ: Teologer føler seg tilsidesatt som sakkyndige

Personlig oppmøte

Gjennom flere år har vi sett eksempler på utlendingssaker der konverterte personer som ikke får opphold i Norge sendes tilbake til land som Iran og Afghanistan med beskjed om å holde en lav profil i praktiseringen av sin tro. Også i land der myndighetene ikke selv forfølger og undertrykker konvertitter, kan konvertitter oppleve forfølgelse og angrep fra radikale islamistgrupper, stammen, klanen eller familien.

Jeg mener Norge må være ledende i det å stå opp for menneskerettigheter og trosfrihet globalt. Men det må først og fremst vise seg i en praksis som etterstreber å beskytte religiøse flyktninger som kommer til Norge.

Med KrF i regjering skal nå saker hvor troverdighet ved konvertering er vurderingstema avgjøres i et nemndsmøte. Dette betyr at den som har klaget saken sin til UNE på denne bakgrunn nå skal få møte personlig i nemnda og at det nå blir obligatorisk med et fysisk møte mellom asylsøkeren og utlendingsmyndighetene i konverteringssaker.

Endrer reglene

I konvertittsaker, der det er snakk om vanskelige vurderinger rundt enkeltmenneskers trosliv, har utlendingsmyndighetene så langt lagt relativt liten vekt på uttalelser fra prester, pastorer og annen teologisk ekspertise. Det er nå på overtid at utlendingsmyndighetene innser at teoretiske kunnskapstester om religion ikke er tilstrekkelig for å vurdere innholdet i konverteringen. En religions-quiz med mer eller mindre relevante spørsmål er i det hele tatt lite egnet for å evaluere ektheten i troen. Nå endres dette ved innføringen av en særregel som gir rett til å føre vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet. Sikring av trosvitner vil være svært avgjørende i troverdighetsvurderingen.

Samlet vil disse endringen som en bieffekt øke kompetansen til Utlendingsnemnda i deres møte med konvertitter. Endringen kan få den naturlige konsekvens i en praksisendring som igjen vil styrke konvertitters rettsvern og en mer rettferdig behandling i såkalte konvertittsaker ytterligere. Formålet er ikke at flere eller færre skal få asyl i Norge, men at alle skal sikres en kompetent og rettferdig vurdering ved at utlendingen personlig får møte i nemnda.

 

LES MER:

Afghansk familie har søkt tilflukt i Hønefoss kirke

Rettsak: UNE ser konverteringa som strategisk

Ønsker at konvertitter selv skal bli hørt når sakene deres behandles