I Borgarting Lagmannsrett starter ankesaken for den afghanske familien som har sittet i kirkeasyl siden mars 2018.

Etter avslag på opphold har ­familien oppgitt å ha konvertert til kristendommen og bedt om omgjøring, men Utlendingsnemnda (UNE) har ikke ansett konverteringen som reell.

Familien har gått til søksmål mot staten for å få omgjort UNEs avslag.

Rettsaken i lagmannsretten skulle egentlig startet juni 2019, men like før meldte UNE at de skulle se på saken på nytt. UNE opprettholdt avslaget.

Familien har sittet i kirkeasyl siden våren 2018.

Prost Kristin Moen Saxegaard skal vitne i rettsaken, og vil derfor ikke uttale seg spesifikt om denne saken, men hun opp­lever generelt at fagpersoner som henne­ ikke blir hørt i Utlendingsnemndas (UNEs) vurderinger av saker som angår konvertering.

– UNE bruker sakkyndige i saker som omhandler helse og samfunnsforhold. Derfor stiller­ jeg meg undrende til at det samme­ ikke gjøres i spørsmål om tro, sier hun.

LES MER: Afghansk familie har søkt tilflukt i Hønefoss kirke

Avslag på faglig begrunnelse

Saxegaard forteller at hun og ­biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, sendte brev til UNE i fjor og etterspurte hva UNEs fagkompetanse er i slike spørsmål.

De undret seg, etter at dokumentasjon hun og flere andre fra Hønefoss menighet hadde sendt inn om familiens kristne liv, ble underkjent.

Hun forteller at de fikk avslag uten å få begrunnelse på hvorfor.

– At utlendingsmyndighetene kan underkjenne meg som fagperson i et spørsmål som dette­, uten å gi noen begrunnelse, opplever jeg som udemokratisk, sier hun.

Gjenkjennelig mønster

Tunsberg biskop Jan Otto Myrseth opplever også at det finnes et mønster at de som sakkyndige ikke blir lyttet til.

– Vi har sett i mange konvertittsaker at den mest nærliggende ekspertisen blir tilsidesatt. Prester eller biskoper som har vitnet i slike saker, har ikke blitt lyttet til med det alvoret som vi mener er berettiget.

Han mener det er opplagt at lokale prester eller teologer er naturlige referansepersoner når konvertering til kristendommen skal vurderes.

Saxegaard og Myrseth mener Utlendingsnemndas kartlegging om tro er mangelfull, siden den ikke går dypere inn på hva troen innebærer for den enkelte.

– De er opptatt av hvordan konverteringen skjedde og om kunnskap i enkelte dogmatiske spørsmål. Men troens utvikling i liv og praksis er det, ifølge min erfaring, ingen interesse for, sier Saxegaard.

Biskop Myrseth mener at den eksistensielle siden av troen, som tilhørighet og trygghet, ligger på et annet plan enn det kognitive eller kunnskapspregede.

– Den er ofte ikke så lett å gjøre­ rede for og verbalisere, særlig om en er ny i landet og har manglende språkkunnskaper, forteller Myrseth.

LES MER: Kirkeasylfamilien på Hønefoss vant ikke fram i UNE

Viss skepsis

Tidligere har ­Utlendingsnemnda uttalt at mange som har søkt om konvertering først gjør dette etter avslag i UNE. Stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF) har ment at det svekker troverdigheten i konverteringen.

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen, har vært involvert som sakkyndig i en rekke konvertitt­saker. Han skal også vitne i rettsaken til den afghanske familien.

Han erkjenner at vurderingen av religiøs tro er komplisert, og at det finnes eksempler på at noen har utgitt seg for å være kristne for å få oppholdstillatelse.

– Dermed møter utlendingsmyndighetene det religiøse­ med en viss skepsis, sier han.

Samtidig mener han det bør være en større interesse for ­religiøs overbevisning hos myndighetene.

– Det er dokumentert at mange­ som har fått opphold på grunn av sine kristne tro, har fortsatt å være kristne. Det blir det lagt for liten vekt på i mine øyne, forteller han.

– Har mer informasjon enn vitnene
Utlendingsnemnda (UNE) sier de gjør en helhetlig vurdering av konverteringssaker.

– UNEs aller viktigste oppgave er å gi beskyttelse til de som trenger det. Det gjelder også konvertitter som risikerer forfølgelse i hjemlandet. UNEs klare praksis er å gi beskyttelse til afghanere som har konvertert. Om vi ikke gir beskyttelse, er det fordi vi mener at konverteringen ikke er sannsynliggjort.

Det sier Ingun Halle som er avdelingsleder for familieinnvandringssaker i Utlendingsnemda, UNE.

UNE har ikke anledning til å kommentere enkeltsaken til den afghanske familien, ettersom det er en sak som går for retten, men svarer på generelt grunnlag.

– UNE vurderer opplysninger fra vitner, for eksempel en prest eller menighetsmedlem, men vi ser også på andre momenter. En asylsak har ofte omfattende informasjon, og UDI og UNE kan ha mer informasjon enn en som uttaler seg som vitne har om saken.

Baserer ikke troverdighet på ett bevis

 Halle sier at troverdigheten av en konvertering ikke vurderes basert på ett enkelt bevis, for eksempel et vitnebevis.

– Det kan ikke alltid være avgjørende i seg selv. Vitneuttalelser om konvertitten har betydning, men da som del av en helhetlig bedømmelse av alle opplysninger i saken.

Enkelte søker ser ut til å ha konvertert like etter avslag på søknad om asyl på et annet grunnlag.

– Det ligger i UNEs oppdrag å møte en slik endring i asylgrunnlaget med en sunn skepsis. Vi skal være kritiske og etterprøvende, for å skille dem som har et beskyttelsesbehov fra dem som ikke har det.

LES MER: – Asylbarnas dramatiske tegninger er bevis gode nok