Repetisjonsøvelser fra en norgesmester
KIRKEVALGET: Johannes Morken bebreider meg for å ikke nevne vesentlig informasjon om kirkeforliket. Det gjør det nødvendig med noen gjentakelser.
VALGLOKALE: Belastningen med å passere et valg man ikke har stemmerett i på vei til å avlegge stemme i kommune- og fylkestingsvalget er begrenset til den tid det tar å gå forbi vimplene hvert fjerde år, skriver Karl Øyvind Jordell.
Foto: Simen Prestaasen
I sin kommentar «Kyrkjeval i feil lokale» (Vårt Land 7.9.) omtaler Johannes Morken meg som innehaver av «suveren norsk rekord i talet på avisinnlegg om kyrkjeval». Men han fremmer også en anklage, at jeg i et innlegg i juli i år «… framleis [argumenterte] med vilje til å følgja opp kyrkjeforliket frå 2008. At kravet for lengst er oppheva, vart ikkje nemnt.»
God valgoppslutning
Mitt anliggende i det innlegget var imidlertid ikke, innen en tildelt ramme på 1500 tegn, å gi en fullstendig drøfting av kirkeforlikets status i spørsmålet om tid og sted for kirkevalg. Hensikten var å peke på at de synspunkter på kirkevalg i de komiteinnstillinger som min daværende motpart Morland hadde vist til, og som min nåværende Morken viser til, ikke ble fulgt. Jeg konstaterte at disse synspunktene fikk «… liten betydning for det videre arbeid med kirkevalg». Innlegget het da også «Komiteinnstillinger blir ikke alltid fulgt».
