Svaret på det spørsmål Morland reiser i sitt innlegg 26.7., «er reell samtale mogeleg», må bli «neppe». Skal samtalen kunne fungere, må Morland forholde seg til det samtalepartneren skriver. Han forholder seg ikke til mitt innlegg fra 6.7., der ett hovedpunkt var at jeg er mer interessert i konsekvensene av enn begrunnelsene for Frimodig kirkes programformuleringer. Konsekvensen hva angår valgdeltagelse er at den vil gå ned.
Stortinget fulgte ikke utvalget
Morlands hovedanliggende er «styggedom», definert som «å leggja kyrkjelege val tett opp til politiske, i tid så vel som i lokalisering».
Styggedommen har sitt utspring i stortingskomiteens innstilling fra 2008, der «kirkevalg samtidig med offentlige valg» var et sentralt punkt.
Morland siterer fra Bakkevigutvalget fra 2002, som hadde det motsatte standpunktet. Stortingskomiteen referer også til dette utvalget. Men Stortinget fulgte ikke utvalget på dette punktet.
I tiden etter 2008 fulgte kirken opp arbeidet med demokratisering, og fulgte da Stortinget på dette punktet, ikke utvalget.
Blir trolig stående
Morland siterer også en utvalgsinnstilling fra 2013, som fremmer det samme synspunkt som Bakkevigutvalget. Men synspunktet får liten betydning for det videre arbeid med kirkevalg.
Inntil videre blir nok styggedommen stående. Det skyldes at de fleste, i likhet med alle de politiske partiene i 2008, saktens kan se at det kan anføres prinsipielle motforestillinger mot ordningen, men at styggedommen med stor sannsynlighet får opp valgdeltakelsen, og ikke er til skade eller stor ulempe for andre.