«Relotius-affæren gir oss tre advarsler»
Historien om den tyske stjernejournalisten Claas Relotius’ fall minner oss om at det må være greit å prestere helt middels.
FALLET: Claas Relotius var den tyske reportasjejournalistikkens største stjerne, før noen begynte å stille spørsmål med hvordan han alltid kunne finne de sterkeste historiene og skjebnene. En ny dokumentar og et nytt teaterstykke tar for seg hans monumentale bedrag og fall.
Event Press Golejewski
En februardag i 2017 gikk den prisbelønte tyske journalisten Claas Relotius av bussen i den lille byen Fergus Falls i Minnesota. Til tross for sin unge alder hadde 31-åringen allerede fått status som den tyske reportasjejournalistikkens nye Wunderkind. Han hadde vunnet det meste som var av relevante priser, og nå skulle han tilbringe tre uker på et sted som er «typisk for det landlige Amerika som gjorde Trump til president», for å finne ut av «hvem de nå er, de som bor der».
I sin reiseskildring skulle Relotius senere skrive at bussen til Fergus Falls tok ham gjennom en mørk skog, som ser ut som om det kan bo drager i. Like ved stasjonen, skriver han, er et skilt hvor det står «Welcome to Fergus Falls, home of damn good folks». På et annet skilt: «Mexicans go home».
Videre forteller Relotius om sitt møte med byens rådmann Andrew Bremseth, som bærer en 9 millimeter Beretta på jobb – men som aldri har «vært sammen med en kvinne», og heller aldri sett havet. Filmen «American Sniper» går fortsatt går på kino i denne patriotiske småbyen, hele to år etter premieren. Relotius forteller om sine møter med en kar som jobber i den lokale gruven, som aldri får vasket kullsoten av hendene. Og så videre.
