Refleksjoner over: Oscar Skarsaunes etterlysning

I møtet med en såkalt «språkløs og gudstjenesteløs tro» under begravelser, er biskop emeritus Tor B. Jørgensen kommet til at: «gravkanten er folkekirkas avgjørende locus confessionis, menighetens bekjennelsessted. I den folkekirkelige gravferden omgjøres møtet med livets sårbarhet, fortredelighet og takknemlighet til et levende håp om et møte med han som Gud har gitt et navn over alle navn. For, som Paulus skriver til filipperne: «I hans navn skal en gang hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!»».Oscar Skarsaune: «Kjære medkristne i Folkekirken: Det er fint å være «bred» og «åpen». Det er kanskje også fint å være «landsdekkende». Men det er ikke det viktigste, og det er ikke avgjørende. Det viktigste er å være Jesu disipler, det avgjørende er å være fellesskapet av hans lærlinger. Bare når vi er det er vi på livets og vekstens side. Bare da har vi den kraften som frøet og surdeigen har. Bare da».