Nina Kjølsen Jernæs

Malerikonservator og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning

Hver gang en kirke brenner, er det en dypt tragisk hendelse. Til tross for det norske samfunns sekularisering er tapet av en kirke noe som beveger de fleste. Man sørger over ødeleggelsene selv om man ikke er kristen selv. Dette er fordi kirken er mer enn et gudshus. Kirken har en spesiell plass i livet for mange, der det er rom for markering av seremonier og overgangsritualer i livet, og ivaretakelse av tradisjoner. Kirken har også blitt et viktig kulturbygg de siste årene med ulike arrangementer som konserter, kunstutstillinger og teaterforestillinger.

Unik historiekilde

I kirken har vi historien i veggene. Et godt eksempel er hvordan kirkeinventaret forteller om vår fortid som nasjon med tilknytning til Sentral-Europa. I norsk tradisjon fikk ikke reformasjonen inntog med det første, og i kirkene våre finner vi mange katolske inventarstykker fra før 1537. Noen av dem ble etter reformasjonen endret for å passe inn med den nye læren, og forteller dermed også om en utvikling i det norske samfunnet.

Et eksempel her er de katolske helgenene fra Gjerstad kirke på Osterøy. Etter reformasjonen ble de satt sammen med et middelalderkrusifiks, malt opp på ny og gjenfødt som en kalvariegruppe, med Jesus på korset flankert av Maria og Johannes. Kunsthistorikere og konservatorer leser og forstår skulpturenes endringshistorikk, og slik bidrar kirkeinventaret til økt kunnskap om overganger i samfunnet av betydning for kirken. I mange generasjoner er det brukt store summer på å forskjønne og modernisere kirkerommet. Kirkeinventaret forteller om flere hundre års religiøse og estetiske idealer, og er en unik kilde til historien. Det finnes også kirker med orgler som er nærmere 300 år gamle, og de er helt klart en viktig del av kirkens kulturhistorie.

LES OGSÅ: Her er listen over kirkebranner de siste 50 årene

Maleriene er ikke førstesidestoff

Så brenner kirken. Brannvesenet er på plass med de ressurser som er tilgjengelig. Media dukker raskt opp for å dekke en tragisk hendelse. Det vi ser gjentatte ganger i en slik situasjon, er at oppmerksomheten vies hva som har gått tapt. Ikke hva som fremdeles kan berges for å restaureres.

Etter slukking starter prioriteringsarbeidet og opprydningen. I dette arbeidet er mange med ulikt ansvar og mandat innom kirken. En viktig brikke her er kirkens forsikringsselskap, som gir økonomisk mulighet for å gjennomføre en rask opprydning og en god redningsaksjon. Her er det naturlig nok viktig å få oversikt over hva som er tapt og hva som må erstattes. Orgelet blir ofte trukket frem av kirken og menigheten når man skal beskrive tapene. Står orgelet til å reddes, så beskrives det som et godt utfall. Det er ikke ofte maleriene fra 1500-tallet nevnes som førstesidestoff. Heller ikke døpefonten fra 1750-tallet, eller altertavlen skåret av en av Norges beste treskjærermestere.

Kirkeinventarets kraft ligger i historien

Norske kirker har de siste årene samlet inn millioner av kroner til nye orgler. Orgelet er viktig for menigheten. Både det at man har bidratt økonomisk, samt orgelet i seg selv, kan ha en samlende virkning på lokalbefolkningen. Det er også ofte en flerårig prosess før orgelet står ferdig montert i kirken, klart til bruk. Våre kirker har så mange typer verdier knyttet til kirkerommet. Omtalen av tap etter en brann bør ikke begrenses til kun å omfatte de økonomiske verdier som jeg her påstår kan være mer synlig i det kostbare orgelet.

Et orgel av nyere dato kan erstattes. Det kan i mindre grad kirkens kunst og kulturhistoriske gjenstander. Kirkeinventarets kraft ligger ikke i innsamlede penger eller dugnadsarbeid, deres kraft og verdi ligger i historien, alderen, i dets autentisitet og estetikk. Dette perspektivet mangler ofte når media, forsikringsselskap og noen menigheter uttaler seg om kirkebranner.

LES OGSÅ: Krimteknikarar fann brennbar væske i Sel kyrkje: – Ja, det er grunn til uro, seier politiet

Hva skal reddes?

Mye kirkeinventar har vært gjennom tragiske hendelser gjennom historien. De er endret og reparert, satt sammen på ny og forandret utseende, men er stadig en del av kirkerommet. Det er flere eksempler på viktigheten av å få tilbake inventarstykker fra gamlekirka som plasseres i et nytt kirkerom. Våler kirke (1806) i Solør brant i 2009. Altertavla fra 1697 ble reddet og flyttet videre til den nye kirken. En bit av historien følger med inn i fremtiden. Det bør det være mer fokus på hva som kan reddes fra en kirkebrann, og hva lokalbefolkningen kan få tilbake i kirkerommet som et historisk vitne.

Det ligger et ansvar på forvalterne i å forberede seg før det brenner: Hva skal reddes og hvordan, dersom en brann oppstår. Når det brenner, har forsikringsselskapene en viktig rolle gjennom å sikre rett kompetanse tidlig i etterarbeidet, for å få en oversikt over hvilke uerstattelige verdier som kan reddes, restaureres og tilbakeføres til samfunnet.

LES OGSÅ: Brannfakkel om norske kulturminner: Riv og digitaliser

Bevar for fremtidige generasjoner

Medias dekning av en brann er vesentlig for hva som oppfattes som viktig i kirken. De rapporterer raskt fra en krisehendelse og når ut til de fleste. Journalister kan ha et ønske om å trekke frem det som gir størst oppslag, som at det kostbare orgelet gikk tapt. Det er likevel viktig for lokalsamfunnets samhold og den nasjonale kulturhistorien at media også påpeker de verdier som kan berges, og trekke frem de historiefortellende verdiene som generasjoner før oss har verdsatt og ivaretatt. Til tross for kirkeinventarets mulige brannskader eller sotskader, så kan det ofte reddes og bevares for fremtidige generasjoner.

LES MER:

Vårt Land mener: «Tragedien på Dombås må gi fortgang i sikringen av kulturminner»

Dette har gått tapt etter brannen i Dombås kirke

Vil se nærere på brannsikringen i Nidarosdomen