Vil digitalisere og rive kulturminner

– Vi må ta inn over oss hvordan teknologien kan brukes kreativt. Samfunnsøkonomisk er det ikke mulig å ta vare på alt fysisk, sier Kristin Bakken.

Hun er direktør i Norsk institutt for Kulturminneforskning, og kaster nå en brannfakkel inn i diskusjonen om ny kulturminne­melding: Noen kulturminner bør heller rives og bevares digitalt, mener hun.

– Fredning er ikke alltid det eneste svaret, sier NIKU-sjefen, som nylig lanserte forslaget i en kronikk på nettstedet Forskersonen.no.

LES MER: Riksantikvaren freder nå ti gamle industrianlegg, og håper regionreformen fører til bedre samarbeid med reiselivet

Prioritering

Vårt Land har de siste dagene omtalt de gamle industriminnene. Digital bevaring er særlig aktuelt for disse, mener Bakken. Dette er ofte store og kostbare anlegg, men med begrenset bruksverdi.

– Riksantikvaren har istandsatt 15 slike kulturminner gjennom sitt bevaringsprogram, men det er veldig mange andre anlegg som hadde trengt støtte. Da blir det et spørsmål hvor langt det offentlige kan bidra.

– Hvorfor tar du opp dette nå?

– Fordi ny kulturminnemelding er under arbeid, og da må vi tenke ut svar på en rekke ting. Bevaringsprogrammene løper til 2020, og koster i dag 500 millioner kroner årlig. Nå skal ansvaret over til regionene. Spørsmålet er hvor mye penger man egentlig har til å bruke på dette i fremtiden, og hvordan de skal fordeles. I en prioriteringssitasjon kan digitalisering være et godt alternativ, fordi kostnadene med å ta vare på dette fysisk blir så høye, at det ikke er mulig, sier Bakken, som tidligere har jobbet hos Riksantikvaren.

LES MER: Henter stein til Nidarosdomen fra skrothaugen

Notre Dame

Mange kulturminner er allerede digitalisert. Oftest handler det om sikre kildene i tilfelle ødeleggelse. Et høyaktuelt eksempel er Notre Dame i Paris. Da kirken brant, viste det seg at den var blitt ­laserskannet i to ulike forskningsprosjekt.

– Man hadde altså et godt ­digitalt grunnlag for å starte ­rekonstruksjonarbeidet, på­peker Bakken.

Tanken er heller ikke ny. Gamlebyen i Warszawa er eksempel på dette. I forbindelse med 2. verdenskrig tegnet arkitekter ­bydelen på en ytterst detaljert måte, fordi de visste at krigen var en risiko, sier Bakken, og spør om ikke samtlige norske stav­kirker og middelalderkirker i stein i dag burde vært grundig digitalt dokumentert. Av hensyn til kildeverdi, og bevarings­beredskap.

LES MER: Her forvitrer starten på det norske industrieventyret

Dynamitt

Men i andre tilfeller digitaliseres kulturminner, fordi det ikke er mulig å ta vare på dem. Når Riksantikvaren valgte å laserskanne Engene dynamittfabrikk på Hurum – den eneste i sitt slag i verden – skyldes dette at stedet var så infisert av kjemikalier at ingen kunne oppholde seg der. Og når Sveagruven på Svalbard i dag skal nedmonteres og bevares digitalt, er det fordi Svalbardloven sier at området må tilbakeføres til naturen i det gruvedriften opphører.

– Digitalisering gjør at det fortsatt blir mulig å bruke dette som historisk kilde. Men det gjør også at man kan ivareta opplevelsesverdien, og la publikum få oppleve anlegget i form av 3D-formidling, påpeker Bakken.

NIKU har erfaring med dette fra Klemenskirkeutgravningene i Trondheim. Her har arkeologer siden 2015 avkledd lag på lag med historie, og på en nettside kan publikum i dag se det som er blitt ryddet bort.

Nær historie

– Men det kan også være rene økonomiske grunner til å digitalisere. Hvis du har 20 gamle gruveanlegg, og hver av dem koster 100 millioner å ta vare på, er du nødt til å tenke annerledes, sier Bakken.

– Det blir vel ikke det samme?

– Det er klart at autensitet er superviktig. Og jeg har ikke noe problem med å forstå at mange industrianlegg har stor lokal interesse og høy bevaringsverdi. Men hvis du står i en vanskelig økonomisk situasjon, kan det likevel være det riktigste å ta vare på dette digitalt, sier NIKU-­direktøren.

---

Utfordringer med kulturminner

• Industrialiseringen i Norge har satt kraftige spor etter seg.
• I sommer ser Vårt Land nærmere på utfordringene med å ta vare på de tekniske og industrielle kulturminnene. Vi forteller også om historien til flere slike anlegg.
• I DAG: Noen kulturminner bør heller bevares digitalt, mener NIKU-direktør.

---