.
To begreper man ofte støter på i debattene her inne, er begrepene postmoderne og relativisme. Gjerne i samme åndedrag. Ofte er disse brukt av mennesker som mener vår tidsånd av 2009 på en eller annen måte er mer eller mindre forkastelig. Et eksempel: For å forsvare et absolutt og gudegitt påbud (for eksempel gitt av Paulus), anklages ofte vår tids mennesker for å være "postmoderne" og "relativistiske"; underforstått en normoppløsende forsamling individualister som mener ingen ting egentlig betyr noe lenger, og at alt som har mening og gyldighet fastsettes utelukkende av individet selv. Anklagen mot de postmoderne "dokumenteres" så ved å peke på en rekke samfunnsproblemer; alt fra kriminalitet til ensomhet, hvor relativistene og postmodernistene får skylden for det hele. (Merk at i dette eksemplet så vendes det å forsvare et syn med argumenter, til et rent angrep på et annet syn.)
Jeg skal la diskusjonen om hvorfor samfunnet visstnok er så råttent ligge. Det jeg er interessert i er å finne grenselinjen, om den finnes, mellom spørsmål vi må forvente har ett og et absolutt objektivt svar på den ene siden, og spørsmål som åpenbart er "relativistiske" på den annen side. La meg ta to eksempler:
Bestill abonnement her
KJØP
