På naturens premisser?

En opplevelse på hytta i sommer satte tankene i sving. Sønn og barnebarn oppdaget maur med masse egg under en stein i muren ved terrassen. De påkalte bestefars oppmerksomhet, og lurte på hva vi skulle gjøre med det. Da fikk jeg åndsnærværelse nok til å si: Ingenting. De så rart på meg, så jeg måtte forklare. Jeg sa at hytta ligger i skogen, og i skogen er det blant annet maur. De hører til her, og var her før hytta kom hit.

Publisert Sist oppdatert

Det ble stille både fra sønn og barnebarn etter dette. Jeg visste fra tidligere at den typen maur ikke er farlig for hytta; de vil ikke angripe treverket. Maur er bare litt ufyselige, og da må vi jo få de vekk!

De videre tankene er større enn maur. For hvordan forholder vi oss til naturen? Tenker vi at det er vi som har kontrollen og bestemmer over den? Eller tenker vi at vi er på besøk, og bør gå fram på naturens premisser? Det er stor forskjell på disse to måtene å omgås naturen. I det ene tilfellet tar vi for gitt at naturen er underlagt oss, og at vi kan gjøre med den hva vi vil. I det andre tilfellet er vi på besøk. Vi oppsøker, undersøker og opplever det som naturen har å by på. Og vi gjør det med respekt, uten å ødelegge.

Menneskets dominans over naturen har hittil vært den rådende holdning og praksis. I verdenssammenheng har vi blant annet hogd og brent regnskog for å få mer dyrket mark. Det er sagt at vi gjennom vår adferd har fjernet 80 prosent av de naturlige leveområdene til dyr, fugler og insekter. Mange arter er truet, og det settes inn betydelige ressurser for å bevare truede dyrearter. Ikke minst er det gjentatt nesten til det kjedsommelige at insekter er avgjørende også for menneskenes eksistens. Vi har med andre ord kun hatt fokus på vårt eget behov, og ikke hatt blikk for den finmaskede sammenheng det er i naturen mellom alle naturens ulike skapninger.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP