Kåre Berge, Professor i teologi, NLA Høgskolen

Line Alice Ytrehus, Professor i Interkulturelle studier, NLA Høgskolen

Generalsekretærene i tre av NLA høgskolens sju eierorganisasjoner, Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet, hevder i Vårt Land at NLA bidrar til mangfold i høyere utdanning ved å stå fast på en konservativ linje i homofili- og samlivsspørsmål.

Krever lojalitet

Oppsummert går denne ut på at personer med homofil legning må velge sølibat. De krever ansattes lojalitet mot et slikt verdisyn. Lojaliteten må få «praktiske konsekvenser», men hva den består i, er ikke uttrykt. Gjelder den ansattes privatliv, tro og/eller vår faglige virksomhet? Slik skapes det igjen usikkerhet om hvor langt vår akademiske frihet i realiteten strekker seg. Mener de at det ved NLA kun er lov å forske på samlivsetiske spørsmål dersom en kommer frem til konklusjoner som støtter deres egne syn? I så fall er forskernes frihet i henhold til Universitets- og Høgskoleloven i fare.

LES OGSÅ: NLA Høgskolen kan miste akkreditering som høgskole etter bekymringsmeldinger

Vitenskapelige premisser

Rektor har understreket retten til å ytre ulike syn, og det er vi glade for. Våre styringsdokumenter kan tolkes annerledes. Generalsekretærenes krav om ett syn i dette saksfeltet er etter deres mening nødvendig for å sikre mangfoldet i høyere utdanning. Men en fremmer ikke mangfold ved å hindre mangfold. En høgskole kan ikke drive med ensretting. NLA har selvsagt et mangfold i det faglige arbeidet. Faglig virksomhet drives på vitenskapelige premisser, der ulike fag og ansatte kombinerer tro og verdier, fag og vitenskap på ulike måter i ulike situasjoner. Ansattes synspunkt på homofili er ofte faglig irrelevant. Studentene har krav på bred faglig orientering og høy kvalitet i fagene de studerer. Enhver student skal møtes med respekt og omtanke.

Ingen forskning vil la seg binde av forhåndsdefinerte syn. Det strider både mot vitenskapelige og etiske premisser. Forskningens samfunnsoppdrag er å gi kunnskap, innsikt og forståelse. Det inkluderer kulturkritikk, samfunnskritikk og selvkritikk som uttrykt i NLAs formål. Utenomvitenskapelige hensyn gir ikke en fasit som overstyrer forskningen uten å frata den legitimitet og troverdighet. Å styre høgskolen etter enkeltsaker som eierne er opptatt av, er uforenlig med vitenskapelig praksis og med høgskolens formål.

Akademisk troverdighet

Kompleksiteten ser vi blant annet i forskning på barns oppvekst i familiestrukturer som ikke lever opp til det monogame, heterofile ekteskapet. Bibelforskning kan gi konklusjoner som ikke uten videre bekrefter organisasjonenes idealer. GT forutsetter familiestrukturer som er ulik de vi aksepterer i dag, blant annet barneekteskap. De etiske og samfunnsmessige konsekvensene idag, er ikke uten videre gitt. En samfunnsforsker kan påpeke ulike ekteskapspraksiser i ulike kulturer og hvorfor noen aksepterer barneekteskap og flerkoneri. Igjen kan konklusjonene for vår egen samfunnsdebatt, for eksempel om asylgrunnlag for slike familier på flukt til Norge, være ulike. Mangfold og samvittighetsfrihet er avgjørende for at NLA skal ha den akademiske troverdigheten vi trenger.

LES OGSÅ: NLA-professor: – Ikke overrasket over at høgskolen skal granskes